PARRY
Symfoni nr. 4 (originalversjon); Proserpine;* Suite moderne (utdrag)
*National Chorus of Wales (kvinnestemmer); BBC National Orchestra of Wales, dir. Rumon Gamba
Chandos CHAN 10994 (75 minutter)
Sir Charles Parrys (1848–1918) musikk representerer noe av det ypperste i britisk kulturliv – eller ville vært det hvis briter noen gang spilte den. Tenk deg Brahms med en innsprøytning av engelsk folkemusikk, men fortsatt med en naturlig verdig holdning, og en dyp åre av menneskelig varme. Det finnes en historie om Parry som sier noe om hvilket anstendig menneske han var, og du kan høre menneskelig anstendighet i musikken hans. Som godseier, jordeier og baronett, ble det ventet av ham at han skulle påta seg sorenskriverembetet. En landarbeider sto i retten, tiltalt for krypskyting, og Parry var nødt til å ilegge stakkaren en bot. Så snek han seg ut på baksiden av tinghuset og ga mannen penger til boten. Når du spiller musikk for et publikum som er ukjent med den, har du en spesiell forpliktelse til å gjøre det uklanderlig. Jeg er redd Rumon Gambas kapellmester-aktige tolkning av Parrys 4. symfoni ikke yter den mye rettferdighet. De livligste passasjene danser ikke som de burde, og Gamba lar Perrys innadvendthet senke farten nærmest til ubevegelighet. Dette verket har både edelhet og sjarm, men i denne fremførelsen må man ta det på intuisjonen – siden det er umulig å høre det. De andre verkene her får like livløse fremførelser. Den grøtete innspillingen – en overraskelse fra Chandos – hjelper heller ikke.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
