PICTURE-PRELUDES
Brough 25 Picture-Preludes, Op 19
Michael Brough (piano)
Toccata Classics TOCC 0490 (79 minutter)
Michael Brough (født i Yorkshire 1960) er utdannet advokat, men har vært deltidsorganist og komponist siden ungdommen. Han har en tendens til å konsentrere seg om småskala-stykker, for det meste sanger som han har ca. 80 av, men han har også skrevet kammermusikk, blant annet en 30 minutter lang sonate for bassklarinett. På slutten av 2013 påbegynte han en samling med 24 ‘picture-preludes’ (billedpreludier), en i hver av dur- og molltoneartene pluss – originalt nok – en sentral (trettende) uten toneart. Hver av dem er inspirert av og tilegnet en «kvinnelig mottaker», for eksempel, den fritonale, men ikke egentlig atonale nr. 13 til en livlig åtte år gammel sveistisk jente, Sara WeŻranowska (en annen WeŻranowska – Magda – er mottaker av den turbulente 24., for venstrehånd, i B-moll). En samlende faktor gjennom hele verket, hvis man ser bort fra nr. 13 i midten, er måten stykkene settes sammen og «matches» i parallelltonearter (dur og molltonearter som har samme antall fortegn): det første paret er i h-moll og D-dur, det andre i F-dur og d-moll og så videre til det store, avsluttende nr. 24 i den svært så romantiske tonearten Dess-dur
Samlet sett er stykkene en serie med kjærlige portretter av sine inspirasjonskilder, vakkert arrangert for klaveret. Som klaviaturspiller og komponist vet Brough tydelig hva han gjør. De fleste er ganske enkle i strukturen, ofte tredelte, A-B-A-form; unntakene er nr 8. i B-dur (til Patricia Hammond), en «miniatyrsuite» med tema og åtte variasjoner og det siste stykket, et tonedikt på 6:45 minutter (til Caroline Gartner) – som fremkaller sjøen – «en sang om tidevannet og solskinnet som kjærtegner de store bølgene». For noen kan den varmt romantiske stilen, med gjenklang fra sent 1800- /tidlig 1900-tallskomponister som Rachmaninov eller Medtner, virke reaksjonært; for andre kan det som appellerer mest med syklusen. Som man kunne vente, er Brough en svært kompetent utøver av musikken, som han spiller med musikerens dyktighet og komponistens iboende kunnskap. Men det kunne vært interessant å høre stykkene gjengitt av en annen virtuos pianist: noen av stemningene og fargene kunne vært tydeligere utført. Ikke desto mindre, en svært (stillfaren) underholdende samling, fint produsert med utmerket lyd.
TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
