WIDORS ORGELSYMFONIER I DRAMMEN OG LARVIK
Bragernes kirkes hovedorgel ble innviet 1. søndag i advent 1998, kirkens konsertserie ”Orgelhalvtimene” ble arrangert første gang våren 1999 og Bragernes kirkes kororgel ble innviet i 2009. I 2019 er det 175 år siden Charles-Marie Jean Albert Widor (1844-1937) ble født. For å markere disse fire jubileene og sette orglene, orgelmusikk og orgelutøvere i fokus, vil Bragernes menighet i samarbeid med Larvik menighet framføre samtlige ti orgelsymfonier av ham. På Bragernes kirkes kororgel vil det i tillegg på alle konsertene bli spilt orgelkoraler av J. S. Bach.
Charles-Marie Widor er en av de viktigste skikkelsene i den franske symfoniske orgeltradisjonen. Tradisjonen ble innledet på midten av 1800-tallet, og er i høyeste grad levende i våre dager. Opprinnelsen til tradisjonen ligger egentlig hos én eneste person, nemlig skaperen av det franske symfoniske orgel, orgelbyggeren Aristide Cavaillé-Coll (1811-1899).
Cavaillé-Coll bidro med en fornyelse av den franske orgeltradisjonen. Hans første orgelbestilling var til St. Denis i Paris, og instrumentet stod ferdig i 1841. Han tok utgangspunkt i det klassiske franske orgelet, men utvidet grunntoneklangen. Flertallet av aliquoter og mixturstemmer måtte vike for mer orkestralt inspirerte klanger. Nå var det overblåsende fløyter og kraftige stryker- og rørstemmer som satte sitt klanglige preg på orgelet. Stemmene i et av verkene ble plassert i en godt isolert svellboks som skapte store dynamiske muligheter. Stemmene ble intonert kraftigere i diskanten, noe som passer homofon musikk godt. Grunnstemmene (16’, 8’, 4’) ble plassert på en annen vindlade enn aliquoter, 2’, cornetter, rørverk og mixturstemmer slik at de ved et pedaltrykk kunne kobles til og fra. Orgelet i St. Denis oppnådde raskt berømmelse, og Cavaillé-Coll bygde til sammen ca 600 instrumenter i Frankrike og ellers i verden. Det var disse instrumentene som inspirerte til å skape den franske symfoniske tradisjonen der Ch. M. Widors ti orgelsymfonier ruver i det musikalske landskapet.
Widor ble født inn i en musikerfamilie i Lyon i 1844. Hans bestefar arbeidet som orgelbygger og hans far var organist. På hans mors side finner vi viktige oppfinnere i familien. Det var Cavaillé-Coll som anbefalte Widor å studere hos Lemmens i Brussel, og da Widor ble ansatt i den prestisjetunge stillingen som organist i Saint-Sulpice i Paris i 1870 var det også etter anbefaling fra Cavaillé-Coll. Som 26-åring ble altså Widor ansatt i en av de viktigste kirkene i Paris, en stilling han hadde i 64 år!
Widor etterfulgte Cesar Franck (1822-1890) som professor ved konservatoriet i Paris, og hadde elever som Louis Vierne, Albert Schweitzer, Marcel Dupré, Arthur Honegger og Darius Milhaud. Marcel Dupré ble hans etterfølger i Saint-Sulpice da Widor gikk av som 90-åring.
I Saint-Sulpice finnes den dag i dag Cavaillé-Colls største orgel med 100 stemmer, og det var dette instrumentet som inspirerte Widor til å skape orgelsymfonien. Cesar Franck hadde riktignok tangert formen med sin ”Grande Pièce Symphonique”, men det var først ved utgivelsen av Widors fire første symfonier i 1872 at begrepet orgelsymfoni ble etablert. I 1887 kom symfoniene 5 – 8, og i 1890-årene ble serien med ti symfonier komplett med nr 9 og 10. De to siste symfoniene skiller seg markant fra de tidligere ved deres direkte sakrale tilknytning siden det musikalske materialet er basert på gregorianske temaer. De åtte første symfoniene er mer ren konsertmusikk i en orkestral symfonisk tradisjon.
De åtte første symfoniene har mellom fem og åtte satser, og er toneartsmessig skrevet over en stigende C – dur skala, der f er grunntonen både i symfoni nr 4 og 5. Det vi i dag kaller symfoni nr 6, ble skrevet i 1878, symfoni nr 5 i 1879. For å følge oppskriften nummererte altså Widor symfonien han skrev som nr 6 på nytt til nr 5 siden symfoni nr 5 går i f og nr 6 i g. På denne måten beholder Widor den stigende rekkefølgen på toneartene.
I de fire første symfoniene kan satsene virke noe mer tilfeldig sammensatt sammenlignet med en mer helhetlig tenkning i symfoniene 5 – 8. Den musikalske stilen er tidstypisk fransk og ”salongaktig” sammenlignet med modenheten i symfoniene 5 – 8. Dette kulminerer i symfoniene 7 og 8 som gjennom sitt omfang og uttrykk nesten sprenger rammene i tid og orkestral utfoldelse.
Gjennom seriene i Bragernes og Larvik kirker gis det i 2019 en unik mulighet til å oppleve de ti symfoniene spilt på kirkens orgler bygget av Carsten Lund. Valg av kirker og orgler er ikke tilfeldig, dette er instrumenter og rom som lar denne musikken komme til sin rett.
Der er fri entré på samtlige konserter.
Ch. M. Widors samlede orgelsymfonier 2019:
Symfoni nr. 7. Hans Fagius, Lund
Bragernes lørdag 26. januar kl 13:00.
Larvik søndag 27. januar kl 19:00.
Symfoni nr 3. Wilhelm Sollie, Larvik
Bragernes kirke lørdag 2. februar kl 13:00.
Symfoni nr 2. Anders Eidsten Dahl, Drammen
Bragernes kirke lørdag 9. februar kl 13:00.
Larvik kirke søndag 31. mars kl 19:00.
Symfoni nr 4. Terje Winge, Skarnes
Bragernes kirke lørdag 16. februar kl 13:00.
Symfoni nr 1. Hijoo Moon, Tromsø
Bragernes kirke lørdag 22. februar kl 13:00.
Larvik kirke søndag 23. februar kl 19:00.
Symfoni nr 2. Anders Eidsten Dahl, Drammen
Larvik kirke søndag 31. mars kl 19:00.
Symfoni nr 3. Wilhelm Sollie, Larvik
Larvik kirke søndag 25. mai kl 19:00.
Symfoni nr. 9. JeeYoung Park, Hokksund
Larvik kirke søndag 27. juni kl 19:00.
Symfoni nr 10. Inger-Lise Ulsrud, Oslo
Larvik kirke søndag 25. august kl 19:00.
Symfoni nr 6. Daniel Bruun, København
Bragernes lørdag 28. september kl. 13:00.
Larvik søndag 29. september kl. 19:00.
Symfoni nr. 5. Michael Schönheit, Leipzig
Bragernes kirke lørdag 26. oktober kl 13:00.
Larvik kirke søndag 27. oktober kl 19:00.
Symfoni nr. 8. Espen Melbø, Larvik
Bragernes kirke lørdag 12. oktober kl 13:00.
Larvik kirke søndag 24. november kl 19:00.
Symfoni nr. 9. JeeYoung Park, Hokksund
Bragernes kirke lørdag 19. oktober kl 1300.
Symfoni nr 10. Inger-Lise Ulsrud, Oslo
Bragernes kirke lørdag 5. oktober kl 13:00.
