DEN ISRAELSKE KATTEN
Hans totemdyr er den glisende katten i Eventyrland. Ohad Naharin danser hver dag, men startet ikke før han var voksen. Nå begeistrer han igjen kritikere og publikum med sin nyeste forestilling, Venezuela.
TEKST: REDAKSJONEN
TOPPFOTO: ASCAF
Ohad Naharin er stjernen og huskoreograf hos israelske Batsheva Dance Company, og har vært det siden 1990. Ikke bare har danserne der en internasjonalt sett helt egen standard for presisjon og kreativitet. Deres forestillinger berører og ryster på en måte som få matcher. Mye takket være deres eget bevegelsesspråk, utviklet av Naharins grenseløse utforskning av hva kroppene faktisk kan få til.
Hvilke muskler brukes når vi slipper taket? Hva oppstår i det rommet vi ikke er oppmerksom på hvis ikke vi prøver å legge merke til det? Ved å forske slik har han funnet fram til, eller funnet opp, om du vil, dansespråket gaga. Når dansekompaniet underviser i gaga hjemme i Tel Aviv, eller som denne uken i Norge, i forbindelse med turnébesøk her, møtes de av dansere og yoga-fantaster som står i kø for å få plass.
Fascinerende dansekunstner
De møtes ofte av propalestinske demonstrasjoner, også, på sine verdensturnéer. Blir Naharin trøtt av dét? Mer om dette etterhvert.
– Den vestlige koreografhimmelen har to stjerner, Anne Teresa de Keersmaeker i Brussel, og Ohad Naharin i Tel Aviv. Det sier Jean Paul Montanari på Montpellier Danse. The New York Times kaller Naharin «en av verdens mest fascinerende dansekunstnere».
– Batsheva Dance Company og Naharins verk har alltid en klar dramaturgi, skjønnhet og slående plastisk musikalitet, sier kulturhussjef ved Bærum Kulturhus, Morten Walderhaug. Venezuela spilles i hans hus denne uken, med norgespremiere 8. februar.
– Venezuela er slående i sin komposisjon. Verket består av to deler, tilsynelatende like i koreografi og bevegelser. Hver del fremstår allikevel svært forskjellig. Er det de ytre endringene, i scenografi, musikk, lys, med mer, som gjør at opplevelsen av dansen blir så forskjellig? Slik beskriver Walderhaug det særegne i forestillingen som nå gjester Norge.
«Katten»
Etter bejublede forestillinger i Frankrike, ga Ohad Naharin sitt siste intervju som hovedkoreograf i Batsheva – før han trer til side og blir en av flere i kunstnerisk ledelse i kompaniet. Til den franske nettavisen Liberation beskriver han en mulig sammenheng mellom sitt image i danseverdenen og den frihetssøken som hans ry er bygget på, som «katten»:
– Du vet, denne tilstanden man er i når man ser på en katt som hviler? Det er denne tilgjengeligheten som tillater oss å lytte dypt etter kroppens følelser.
Det skal ha vært en lærer som en gang først sammenlignet ham med Cheshirekatten i «Alice i Eventyrland», og Naharin nevner gjerne dette totemdyret selv.
I tillegg til himmelropende anmeldelser og tilbakemeldinger på forestillinger, ble Naharins navn for alvor kjent da filmskaper Tomer Heyman skildret hans oppvekst og gjennombrudd som danser og koreograf. Dokumentaren Mr. Gaga (2015) slo alle rekorder for dokumentarer i hjemlandet, og ble nominert til Oscar (se trailer under). Historien om kunstnersønnen som vokste opp i en kibbutz, og som i New York skilte seg ut med sin sene dansedebut. Samt en «katteaktig», sensuell måte å danse på, slik Liberation.fr beskriver det.
Demonstrasjoner og boikott
Og anti-Israel-demonstrasjonene? Naharin blir møtt med dem, blant annet fordi Batsheva mottar statsstøtte. Å være kunstner fra Israel er aldri upolitisk, heller ikke for dem som ønsker seg fri fra svart-hvite forestillinger. Noen grupper tar til orde for boikott av kompanier som hans eget.
– Boikottrusler, det er litt som mygg på soverommet, det er ikke behagelig. Men en avlysning er ikke det dramatiske her. Det virkelig dramatiske, det er de okkuperte områdene. Det er at mennesker fra ett og samme land ikke har de samme rettighetene, og å kjenne at det ikke finnes noen vilje til å fikse det. Sier Naharin til Liberation.fr, og understreker med det at han ikke fremmer staten Israels politikk.
Venezuela tar ikke stilling i noen konflikt, men det brukes flagg. Og stykket handler ikke om det virkelige landet Venezuela.
– Jeg opplever at Naharin her beveger seg noe fra sine tidligere rent abstrakte forestillinger til noe som også inneholder muligheter for fortolkninger av hans eget land Israel, eller i det minste spenningene i Midtøsten. I tillegg til at det, som alltid, er moderne dans i verdensklasse, med flere lag av historier og stemninger, sier Morten Walderhaug.
Som 66-åring danser Naharin fortsatt hver dag. Han høster ny kritikerhyllest stadig vekk. Time Out beskriver Venezuela slik: «…with its wonderful dancers, a fascinating and multifaceted piece that contains a surprise that remains with the viewer long after leaving the theater.»
Kun tre forestillinger i Norge:
Kilden i Kristiansand: 5. februar
Bærum kulturhus: 8. og 9. februar
