ORIENTAL WINDS OF THE BAROQUE
Platetittelen vekker nysgjerrigheten. Hva dreier egentlig dette seg om? Hva i all verden har Orienten med Barokken å gjøre? Er det navn på et ensemble eller et prosjekt?
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO GEIR DOKKEN
– Det er navnet på bandet, forklarer saksofonist Rolf-Erik Nystrøm, som ikke syns ordet «ensemble» passer helt i denne sammenhengen.
Klassiskmusikk har tatt en prat med tre av bandets fem medlemmer: Foruten Nystrøm, sopranen Elisabeth Holmertz og musikeren Kouame Sereba som synger i tillegg til å spille et utall afrikanske instrumenter – på denne platen dodo, kalimbas og slagverk. Hva han har med Orienten og barokken å gjøre, er et anliggende for denne skribent å finne ut av.
Men først må vi fjerne vår tids oppfatning av hva «Orienten» er; her fins ikke spor av kinesisk eller japansk musikk. Begrepet ble opprinnelig brukt om den italienske østkyst, men fra ca. 600 var Orienten alt som lå sør for Roma, inkludert Hellas og Nord-Afrika.
Musikk=møter mellom mennesker
Da maurerne inntok den iberiske halvøy på 700-tallet, brakte de med seg kulturelle uttrykk fra Sentral-Asia og Nord-Afrika. De anså Europa som barbarisk, et sted man sendte folk som straff, for eksempel religiøse dissidenter. Disse kunne være høyt utdannet, og det var i dette miljøet gamle greske skrifter for første gang ble oversatt – til arabisk. I 1085 oppdaget kong Alfonso VI biblioteket i den da muslimske byen Toledo, der muslimer, jøder og kristne oversatte skriftene, noe som førte til at de etter hvert ble oversatt til latin. Den mauriske påvirkningen i Europa var betydelig. De lå langt foran hva angikk for eksempel universiteter og hygiene. At Europa etter hvert passerte dem, skyldtes at vi utviklet bedre statssystemer – og ikke minst boktrykkerkunsten som spredte kunnskap til flere.
– Den vestlige kunstmusikken oppsto ikke fra et hull i Europa, fastslår Nystrøm. – All kultur oppstår i møte mellom mennesker. Musikere har alltid reist, møtt hverandre, spilt sammen, fortalt historier og utviklet kunstformen videre. Opprinnelsen til danseformene sarabande og chaconne, brukt i barokkens suiter, kan man spore til Afrika og Sør-Amerika. Bassgangen i passacagliaen finnes i mange musikkulturer. Hvis Bachs Toccata og fuge i d-moll spilles på gitar, kan den minne om en flamenco. Denne gjensidige påvirkningen er selve utgangspunktet for det vi holder med på.
400 års musikk
Nystrøm entret Norges musikkhøgskole på 1990-tallet, og fattet interesse for barokken. Ikke noe opplagt repertoar for en saksofonist. Han oppsøkte barokkspesialister og ba om hjelp til å tolke barokkmusikk, og han saumfarte biblioteket for alt han kunne finne om emnet. Nå er det neppe som barokkmusiker han har vært kjent. Nystrøm er med i den eksperimentelle samtidsmusikktrioen POING, har årlig 200 reisedøgn rundt om på kloden med en blanding av rock, world music, impro og samtidsmusikk, og underviser i improvisasjon på Musikkhøgskolen. Kouame Sereba har han samarbeidet med i duoen Dozo siden 1999, og sammen har de blant annet turnert Kina. Oriental Winds of the Baroque oppsto i 2012.
– Jeg var profil på Nordland musikkfest og hadde veldig lyst til å spille barokk. Jeg fant frem til musikere på festivalen som kunne være med på det og fikk med meg Kouame, Nils Økland (hardingfele og diverse feler) og tidligmusikerne Raquel Andueza (sopran) og Jesus Fernandés Baena (theorbe). Vi ville gjøre det på den måten man har utvekslet musikalske erfaringer på gjennom historien. Et element var at det skjedde i kjølvannet av 22. juli, da proteksjonismen i Europa var blitt veldig sterk. Man snakket mye om å stenge grenser, selv om all erfaring viser at kulturer som bygger murer rundt seg selv går til grunne.
– Er dette prosjektet et politisk innlegg i innvandringsdebatten?
– Nei, det er et kunstnerisk prosjekt med utgangspunkt i hvordan musikkhistorien alltid har utviklet seg. Det er et barokkprosjekt, fastslår Nystrøm.
«Musikk er kjærlighet»
Nå er det på tide å finne ut hvordan Kouame Sereba fra Elfenbenskysten faller inn i barokken. Når man lytter til platen, høres hans sang og spill definitivt «orientalsk» i den romerske definisjon av ordet. Den er afrikansk, men spinner seg vakkert inn i fremførelsene, enten det er arier av Monteverdi, instrumentalmusikk av Heinrich Biber eller nordiske folketoner.
– For meg er musikk kjærlighet, forklarer han. – Å spille og synge er for meg en dypt åndelig ting, der kjærligheten også omfatter døden. Den kjærligheten hører jeg når Elisabeth synger, og jeg kommer i en stemning som gjør at jeg kan jeg legge hele min sjel i spillet. Jeg håper dette kan inspirere andre tradisjonsmusikere, noen kan være ganske rigide på hva som er «ekte» afrikansk. Jeg har jo respekt for at vi dyrker det særpregete, men også det har utviklet seg hele tiden gjennom mangfoldige møter.
Elisabeth Holmertz har vært med siden i fjor, eller som hun sier: – I mitt hjerte har jeg vært med i mange år, for jeg tenker musikk på denne måten.
Befriende eksperimentering
– Å være «barokk-sopran» er egentlig litt problematisk for meg, forklarer hun. – Det er et ganske rigid fokus på oppføringspraksis, der jeg opplever det er lett å gjøre «feil». Men i barokken sang man ikke slik vi gjør nå. Teknikken var annerledes, for ikke å snakke om at mange sopraner var kastrater. Å få lov til å eksperimentere med klangen, leke og improvisere som vi gjør i Oriental Winds of the Baroque, er befriende. Jeg synger jo ikke bare med klassisk sangteknikk her. Og det er bevisst. Jeg trigges av kjærligheten i Kouames sang.
– Og jeg elsker å være i nærheten av dere! repliserer Rolf-Erik Nystrøm. – Det får sax’en også til å synge. Den måten Kouame synger på, kan godt ha vært den måten man sang på i Europa i barokken. Lytting og improvisasjon er viktig i vår musisering. Hvis Nils Økland plutselig finner på at han vil dra en slått, kan alt endre seg. Kouame uttrykker det slik:
– Når jeg spiller, ser jeg for meg at jeg går ute i en elv med glatte steiner. Jeg må stole på prosessen: hvis jeg glir, må jeg takle det og finne en annen måte å komme videre på.
En ny definisjon av barokken? Kanskje det; en veldig musisk en.
