GJENTATT KRITIKK AV BERGENS-FESTSPILLENE
I vårt intervju med festspilldirektør Anders Beyer Å høvle terskler (publisert i går, men ble gjort for noen uker siden), kommenterte han den kritikken han ble utsatt for i 2016 for manglende fokus på klassisk musikk.
Noen av de samme underskriverne er igjen ute med kritikk av manglende fokus, denne gang på Grieg. Kritikken ble nylig reist i medlemsbladet til Troldhaugens Venner, Troldposten, der festspillenes tidligere informasjonsleder, Johanne Grieg Kippenbroeck etterlyser mer av komponistens musikk under festivalen. Hun har etterpå fått følge av tidligere direktør ved Troldhaugen, pianisten Audun Kayser og tidligere festspilledirektør Lorentz Reitan.
Edvard Grieg har stått sentralt helt siden Festspillenes start. I mange år satte a-moll-konserten det endelig punktum for festivalen, og det var festet stor spenning til hvem som skulle være årets a-moll-solist. Var det en ung norsk pianist, betød det et stort sprang i karrieren. Like begeistret var ikke alltid tilreisende dirigenter, som kunne finne det problematisk å spille en klaverkonsert etter en Mahler-symfoni. Ikke desto mindre er konserten de senere år «forvist» til en konsert i løpet av festivalen.
Det som kanskje er mest synlig, spesielt i årets program, er hvor lite Grieg som faktisk står på programmet på konsertene på Troldhaugen. Før Troldsalen ble bygget i 1985, da konsertene ble spilt på komponistens eget klaver inne i villaen, var all musikk av Grieg, som regel hele opus med lyriske stykker, romanser og annen kammermusikk. For en del år siden utvidet man disse konsertene med å «speile» Grieg gjennom hans samtidige komponister. Det har vist seg å bli starten på en «uheldig utvikling» sett med Grieg-entusiastenes øyne: Det er blitt stadig mindre Grieg på disse konsertene.
I Aftenposten og Bergens Tidende redegjør Anders Beyer på sin side for det som faktisk spilles av Grieg på årets festival, samtidig som har påpeker problemene han har med å få internasjonale stjernemusikere, som publikum også vil ha, til å gå ut over sitt vanlige repertoar. Men han gjentar det han sier i vårt intervju: kritikk er noe man alltid skal lytte til.
De tre nevnte kritikerne hadde lederposisjoner i de angjeldende institusjonene på 1970-90-tallet og har selvfølgelig mye erfaring – og lojalitet – til både institusjonene og Grieg. Kanskje kan man også stille spørsmål om nye og fremtidige publikumsgrupper bør tilbys Grieg på flere måter? Festspillenes åpningsforestilling er blitt et viktig tyngdepunkt i festivalen. I år er det forestillingen Venter av Karl Åge Knausgård og Calixto Bieito, som iscenesetter Griegs Peer Gynt-musikk. Den skal så fremføres ved syv europeiske konsertinstitusjoner. Det er ingen ubetydelig Grieg-eksponering.
På den andre siden virker det kanskje paradoksalt, sett med turisters øyne, at de ikke får hørt Grieg nettopp på Troldhaugen, komponistens hjem.
Bilde: Konsertene i Griegs hjem Troldhaugen – nå en del av Edvard Grieg Museum – er en sentral del av stridens kjerne.
