KUNSTNERISK VOKAL LEDELSE I RISØR
Risør kammermusikkfest har gjennomgått forandringer de siste årene. En av dem er å skifte kunstnerisk leder fra år til år. Slikt kan være kunstnerisk hasard.
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO: Marianne Beate Kielland. Cop. Liv Øvland.
Men når festivalen for 2019 har valgt mezzosopranen Marianne Beate Kielland burde de være på trygg grunn. Hun har betydelig erfaring på området. Med base i henholdsvis Harstad og Kabelvåg, har hun i tur og orden vært enten kunstnerisk eller administrativ leder for samtidsmusikkfestivalen ILIOS, Lofoten Internasjonale Kammermusikkfestival, Lofoten Internasjonale Pianofestival og Lumine Voice Festival of Lofoten. Hva er det som får en sanger med en så aktiv internasjonal karriere som hennes til å påta seg stadig nye festivaler?
– Fordi det er gøy å holde med noe annet ved siden av sangen – noe kunstnerisk. Men egentlig er det litt tilfeldig. Da jeg bodde i Harstad ble det liksom «min tur» å overta ansvaret for ILIOS. Kammermusikkfestivalen og pianofestivalen var det min daværende ektemann som drev og det ble naturlig å involvere seg. Lumine Voice Festival ble til i forlengelsen av kvinnekoret mitt, Lofoten Voices, og er den eneste festivalen jeg selv har startet. Men det er klart at min befatning med Lofoten Internasjonale Pianofestival, der jeg var tett på det kunstneriske, har vært lærerikt. Så da jeg fikk forespørsel fra Risør, ble det veldig fristende. Festivalen har et format jeg har kjennskap til og jeg liker sånt arbeid, så jeg så ingen grunn til å si nei.
Ny orientering
Nå har hun etablert seg i Tigerstaden og blar samtidig litt om på sangkarrieren: Den har bestått av mye barokkmusikk i samarbeid med størrelser som Nicolaus Harnoncourt og Fabio Biondi, og er nå dreid over til et bredere repertoar – fra Monteverdi, via Bach, Mozart og Beethoven til Mahler og Sibelius og inn i modernismen og vår egen samtid.
– Hvordan går det da med Lumine og koret i Lofoten?
– De legges ned etter årets festival, som er den tredje. Det er jo litt trist, men jeg er tilhenger av å legge ned ting som har utspilt sin rolle. Mitt fokus er på vei andre steder, og da tenker jeg det er bedre at nye kommer til og bygger opp ting på eget initiativ enn å fortsette på noe andre har gjort. Da vil man før eller siden begynne å sammenligne med fortiden og det er ikke nødvendigvis bra.
Festivalplanleggingen til Risør har foregått «overalt» – på reiser og hotellrom – i løpet av på hennes turneer sommeren og høsten.
– Du har komponert et program til Risør som består av mye vokalmusikk?
– Ja, det stemmer. Men jeg ønsket samtidig å programmere slik at festivalen får et gjenkjennelig format: ikke for store ensembler – og jeg er opptatt av å tilfredsstille publikum. Kammermusikkelskere vil ha Mozart, Schubert og Beethoven. Det skal de få – i tillegg til mye annet, men jeg ser ingen grunn til å dundre på med for mye ukjent musikk. Grunnen til at publikum kommer må ivaretas. På den annen side er jeg veldig glad for en konsert med samtidsmusikk i Kunstparken med verker av blant andre Marcus Paus og Luciano Berio. Og litt sjangeroverskridende programmer blir det på Hødnebø med Maja Ratkje og ensemblet POING en dag og Håkon Kornstad Trio med sitt program i krysningen mellom opera og jazz en annen.
Festivalsolister fra fjern og nær
Selv medvirker Kielland på en rekke konserter. Hun innleder åpningskonserten med Ferdamann av en fjern slektning, Olav Kielland, og kan senere høres i alt fra tidligmusikk-programmet Marias Hjerte til Maja Ratkjes nye verk Revelations. Hun medvirker i Brahms’ Liebesliederwaltzer sammen med tre av de andre vokalsolistene på festivalen: Mari Eriksmoen, Anders Jerker Dahlin og Thomas Bauer, alle sangere Kielland selv har sunget med før. Alle har egne programmer og medvirker i ulike konserter, blant annet med Kristiansand Symfoniorkester på Stangholmen 29. juni.
– Thomas Bauer er har en unik formidlingsevne og er «min musikalske bror» når det gjelder hva sangerrollen skal innebære, forklarer Kielland. – I tillegg til å synge, har han bygget konserthus i Bayern og er aktiv kulturpolitiker. Vi har sunget sammen siden 2005, så ham er jeg veldig glad for å presentere for et norsk publikum.
Blåserrekka
Av det instrumentale programmet vil Kielland gjerne frem rekke «blåserrekka».
– Jeg sang sammen med fagottisten Martin Kuusmann i fjor og tenkte umiddelbart at ham ville jeg ha med. Han får med seg oboisten Christoph Hartmann, klarinettisten Matthew Hunt, hornisten Julius Pranevicius og Oslo-Filharmoniens fløytist Tom Ottar Andreassen med flere. I tillegg til kvintettspill, har alle soloopptredener og deltakelse i andre ensembler i løpet av de seks dagene festivalen varer. Kuusmann skal være solist i Mozarts Fagottkonsert.
På strykersiden får Engegårdkvartetten en vesentlig rolle der de medvirker i verker av Schumann, Ratkje, Bartok og Brahms. Barokkanerne kommer på besøk med blant annet sin høyst ukonvensjonelle versjon av Vivaldis Årstidene med innlegg av Carl Michael Bellman sunget av Dahlin. I tillegg medvirker strykere som Eldbjørg Hemsing, Ida Bryhn og Dan Styffe. Av pianister kan nevnes Nils Anders Mortensen, Ingrid Andsnes og Gregory Tchaidze.
Festivalen toner ut med Mahlers Das Lied von der Erde der tenoren Michael Schade er solist sammen med kunstnerisk leder, daglig leder/slagverker Eirik Raude og en lang rekke festivalmusikere.
Opera i vente
Og når alt dette er over – hva gjør Marianne Beate Kielland da?
– Da blir det mye tid og fokus på sang, ikke minst Mahler. Og jeg skal medvirke i operaen Alcyone av Marin Marais med Jordi Savall i Barcelona. Jeg er åpen for opera om veien vil det, sier Marianne Beate Kielland, som så langt ikke har vært altfor opptatt av den sjangeren ….
For fullstendig informasjon om Risør kammermusikkfest, se her.
