KON-TIKI KAMMERMUSIKKFESTIVAL
Kon-Tiki Kammermusikkfestival arrangeres i år for niende gang på Sjøfartsmuseet på Bygdøy i Oslo (16.-20. juni). Stedet er valgt med omhu av de to kunstneriske lederne, søskenparet David og Julie Coucheron.
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
FOTOs levert av Kon-Tiki Kammermusikkfestival
Til daglig har de Atlanta, Georgia, som base. Han som konsertmester i Atlanta Symphony Orchestra siden 2010, da han 25 år gammel tiltrådte som USAs yngste i en slik stilling. Etter noen år flyttet hans klaverspillende søster Julie etter.
– Vi spiller sammen hele tiden! Det er en av grunnene til at Julie flyttet til Atlanta. Ikke alltid bare oss to, men av og til i kammermusikkgrupper med andre musikere. Siden vi har spilt sammen siden vi var fem og syv år gamle er det alltid veldig enkelt og lett å spille sammen, forklarer David.
Da Klassisk Musikkmagasin intervjuet ham i 2013, ga han følgende begrunnelse for valg av sted og navn til festivalen:
– Kon-Tiki representerer oppdagertrang, utferdslyst, eventyr og opplevelser utenfor allfarvei, samt mot, utholdenhet, dristighet og fantasi. Egenskaper jeg setter stor pris på – og museet har en meget god konsertsal.
10 år i 2020
Med fire konserter, spredt over fem dager, er festivalen ikke av de mest omfattende. Til neste år kan den feire tiårsjubileum. Har den utviklet seg slik søskenparet håpet?
– Ja absolutt. Det er ikke bare lett å drive en festival, men vi har hatt med fantastiske musikere, mange frivillige og flotte samarbeidspartnere og dyktige styremedlemmer som har gjort festivalen til en suksess som vi gleder oss til å fortsette med – til å gjøre den enda større og med enda flere konserter.
Det er med utsøkt kvalitet på program og musikere at festivalen hevder seg. Foruten festivalsjefene selv, har de invitert musikere de har et nært forhold til.
– Vi har et spesielt forhold til alle musikerne i det at alle er håndplukket, men noen er nærmere enn andre. Pianisten Elizabeth Pridgen har spilt firhending med Julie i over seks år nå, og er Artistic Director for en av Atlantas største kammermusikkgrupper. Fiolinisten Philippe Benjamin Skow har akkurat spilt inn CD med Julie og de samarbeider ofte. Julianne Lee (bratsj) har jeg kjent i over nitten år, siden vi gikk sammen på Curtis Institute of Music i Philadelphia. Vi har spilt mye sammen. Cellisten Thomas Carroll deltok i en kammermusikkonkurranse med Julie og meg i London for ti år siden, der vi gikk til finalen. Helt siden da har vi snakket om å spille sammen igjen, så jeg gleder meg over muligheten til å gjøre det nå!
Populærmusikk,opera og musikaler
På musikerlisten står også to navn med hvert sitt forhold til Norge. Barytonen Kim Wigaard er norsk, men lever ut sin frilanskarriere i New York, mens Glenn Lewis Gordon fra New York har tatt turen andre veien og har vært første kontrabassist i Oslo Filharmoniske Orkester siden 2010.
– Julie og jeg traff Kim for første gang da vi deltok på en konsert for Kongen og Dronningen da de var på besøk i New York. Etter det har vi fulgt med på hans karriere, både i Norge og utlandet, og vi er veldig glad for at han kan være med på festivalen i år. Han har nylig vært med på Idol og som dommer i All together now på TVNorge. Han synger både populærmusikk, opera og musikaler, og vi får en smakebit på alle sjangerne på festivalen.
– Jeg ble kjent med Glenn i løpet av ukene jeg var gjestekonsertmester i Oslo-Filharmonien sist høst. Han gikk på Curtis Institute før meg, men vi har mange felles kjente. Jeg er glad for at han blir en del av festivalen i år og at vi får spilt kammermusikk sammen for første gang.
Byttet festivaltidspunkt
Det er ellers ikke bare bare å arrangere festival. Bare få måneder før festivalstart måtte man ut og skaffe nye cellister, fordi den som var engasjert opprinnelig ikke fikk visum. Så inn kom, i tillegg til Thomas Carroll, norske Ernst Simon Glaser.
– Det er alltid ting som kan skje i forbindelse med festivalplanlegging, og det er noe vi må takle og gjøre det beste ut av. Jeg skulle gjerne sett at det å skaffe visum til musikere fra land som trenger det for å spille i Norge, var enklere enn det som tilfellet i dag. Spesielt med all den teknologien vi har til rådighet nå.
Kon-Tiki tok sjansen på å endre festivalperiode fra august til juni i fjor, noe som ser ut til å ha vært en klok avgjørelse:
– Vi fant ut at det var for mye som skjedde i august, og at midten av juni, rett før sankthans, var et bedre tidspunkt for publikum og musikere. Vi har hatt en stadig økning av publikummere gjennom årene, og det at vi byttet tidspunkt viste seg å være en fordel.
– Er musikerne valgt med tanke på spesielle verk som skal fremføres?
Publikumsvennlig
– Ja og nei, egentlig. Hovedvekten er lagt på interessante stykker som er publikumsvennlige, med en god blanding av velkjente og ukjente stykker for folk flest. Men vi legger også vekt på at det skal være gøy å komme på konsertene. De skal ha variert program som alle kan sette pris på og nyte.
– Er det noe du ser spesielt frem til å presentere?
– Schuberts Forellenkvintett, Dvoráks Strykekvintett og Gerswhins Rhapsody in Blue for piano og strykekvintett, som nesten aldri er fremført i dette formatet før, gleder jeg meg spesielt til!
– Og så gleder jeg meg til at Arve Tellefsen kommer og spiller – i alle fall ett – overraskelsestykke! sier David Coucheron fornøyd.
Mer informasjon om hele festivalen finner du her.
