NÅ ER FJORD CLASSICS EN TRADISJON
For tredje gang, og med stor kunstnerisk suksess, er Fjord Classics trygt i havn. For Camilla Kjøll er det alt sammen «for første gang».
TEKST MONA LEVIN
FOTO NIKOLAJ LUND
Toppfoto: De to kunstneriske lederne Camilla Kjøll og Lars Anders Tomter på svabergene i Sandefjord.
– For første gang er jeg kunstnerisk leder for en kammermusikkfestival, for første gang har jeg delansvar for programmering – heldigvis sammen med bratsjisten og «co-leder» Lars Anders Tomter, som har enorm festivalerfaring. Lars er en klok mann, kunnskapsrik, med stort nettverk i hele verden, fordi han er så god. Og han er god på bunnen! Det er «give and take» hele tiden. Han er en kjempepartner.
Idémyldring
For sin egen del sier Kjøll at det var litt nervepirrende til å begynne med, selv om hun har spilt mye med Tomter gjennom årene.
– For første gang har jeg hatt ansvar for andre enn meg selv i festivalsammenheng, jeg har knapt spilt så mye i løpet av så kort tid – og attpåtil under så ekstremt inspirerende forhold, sier fiolinisten Camilla Kjøll på festivalhotellet Atlantic i Sandefjord, i et rolig øyeblikk mellom dagens tre konserter. Skjønt rolig. Hun gløder av entusiastisk begeistring, og repertoarplanene mylder for kommende år. For nå er Fjord Classics blitt en tradisjon, også takket være festivalsjefen Sean Lewis’ utrettelige innsats..
Ekstra festivalgir
– På forhånd løp tankene: hvordan er det egentlig å være kunstnerisk leder, og hvordan er det å være i den posisjonen akkurat her! Det er bare en fryd! Det viktigste er at musikerne er her og har det bra. I år fikk mange av dem pustet ut etter hetebølgen i Europa. Alle setter inn et ekstra gir på festival. Det er helt rørende å oppleve. Flere publikummere må oppdage hvor unikt dette er, hvor høyt nivået er på festivalens konserter. Selv ble jeg helt overrasket over Yngve Søberg. Han sang hele Winterreise, det var magisk. Og her snakker vi om en operasanger som sjelden synger kammermusikalsk, sier Kjøll – og legger til at musikere ikke så ofte rekker å gå på konsert: dagene er overfylt av musikk (øving, prøver og konserter fra morgen til kveld!), og så ender man opp med en musikalsk konsertopplevelse på slutten av en lang dag som slår en helt i bakken og løfter en opp på samme tid. Vi musikere fikk kjempeopplevelser vi ikke ville vært foruten. Det gjaldt selvsagt alle som kom, men folk burde hengt over galleriene. Her behøver ikke folk gjøre annet enn å reise hjem eller frem og tilbake til hytta for å oppleve musikk av absolutt høyeste klasse.
Kompakt og gjennomtenkt
Årets FC var kompakt, med ti konserter på fire dager, og med verdensnavn på alle instrumenter. Blant solistene var for eksempel Julian Bliss, antagelig verdens beste klarinettist. Bortsett fra stuntkonserter på det sentrale kjøpesentret Hvaltorget – der publikum sto oppetter veggene – og en rekke inspirerende barnehagekonserter for de yngste, ble årets festival arrangert i den akustisk perfekte Sandefjord kirke. Åpningskonserten alene kunne trukket fullt hus i Carnegie Hall: Goldmund-kvartetten skapte furore, den unge Sitkovetsky-trioen fikk avgjort nye tilhengere, og veteranen Lars Anders Tomters spill i Arvo Pärts Spiegel im Spiegel var nesten smertefullt vakkert og helt uforglemmelig. Bedre blir det ikke!
Fra Brooklyn til Oslo
Sandefjord er byen der Camilla Kjøll har tilbrakt alle ferier: hennes far og farfar kommer herfra, og hun føler en tilhørighet. Men hennes virksomhet har mest foregått utenlands etter at hun forlot konsertmesterstillingen i Operaorkesteret i Oslo for rundt fire år siden. Siden sesongen 2016/17 har hun også vært konsertmester i Lucerne Symfoniorkester. Dels har hun bodd der og dels i New York, nærmere bestemt i Brooklyn – ikke noe dårlig utgangspunkt for en internasjonal karriere. Men ekteskapet med dirigenten James Gaffigan, ofte å se på dirigentpulten blant annet i Metropolitan-operaen og ved de store symfoniorkestrene verden over, har ikke bare ført til stor reisevirksomhet, men også til en nå 14 måneder gammel sønn. Behovet for et ankerfeste ble sterkt.
– Nå er vi nettopp flyttet fra Brooklyn til Oslo. Om du flyr fra Gardermoen eller Kennedy Airport er egentlig det samme, litt mindre masete på den førstnevnte, kanskje. Og i Oslo, der jeg vokste opp, her har jeg tross alt familie og venner, og ikke minst fabelaktige kolleger, så det ble den beste løsningen for oss. Og fra nå av legger jeg det meste av arbeidskraften min i festivalen, sier Camilla Kjøll.
