URPREMIERE PÅ SCHUMANNS CELLOKONSERT
En overskrift som denne kan jo få noen og enhver til å sperre opp øynene, siden Robert Schumanns Cellokonsert har vært spilt siden 1800-tallet. Schumann skrev det han selv kalte et Konsertstykke for cello og orkester i løpet av et par uker i oktober 1850, like etter at familien var flyttet til Düsseldorf der han hadde fått stilling som dirigent. Han overlot så partituret til cellist og komponist Robert Emil Bockmühl for revisjoner, i håp om at han ville spille den. Det var en dårlig strategi: Schumann likte ikke Bockmühls tukling med verket, og stykket ble ikke fremført. Da han presenterte stykket for sitt forlag tre år senere, hadde hans sinnslidelse utviklet seg betydelig. Clara Schumann beskrev situasjonen slik, 17. februar 1854:
«Legene la ham [Schumann] til sengs, noe han godtok i noen timer. Så sto han opp igjen og begynte å gjøre korreksjoner i cellokonserten, og følte at det kunne befri ham fra de ustoppelige stemmene.»
Konserten ble ikke oppført i Schumanns levetid, men ble utover slutten av 1800-tallet arrangert og maltraktert av en rekke cellister, noe den led under helt til Pablo Casals tok den opp i sitt repertoar.
At den nå kan presenteres som en verdenspremiere, skyldes arbeidet til den britiske cellisten Josephine Knight, som har gått tilbake til Schumanns originalmanuskript i Biblioteka Jagiellońska i Krakow. Etter ti års nitide studier og tilbakeføring til komponistens egentlige intensjoner, kommer Konsertstykket snart ut på Edition Peters i en utgave som skal erstatte en lang rekke mer eller mindre begavede versjoner som har vært i omløp.
Fredag 20. mars ble platen sluppet, der Knight også har tatt med førstegangsinnspillinger av to cellokonserter av Alfredo Piatti, hvis navn er knyttet til hennes celloprofessorat ved Royal Academy of Music i London. Medvirkende på platen er Royal Northern Sinfonia og dirigenten Martin Yates.
I denne anledning er også en smakebit av musikken blitt tilgjengelig her.
Bilde: Robert Schumann
