KORNGOLDS SYMFONI I FISS-DUR VINNER ÅRETS BBC-AWARD
Den den østerrikske komponisten Erich Korngolds Symfoni i Fiss-dur er blant de mange verkene som falt mellom minst to stoler og ikke fant sin plass i musikklivet etter andre verdenskrig. Han brukte fem år på den (1947–52) og dediserte den til den avdøde amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt, trolig som en hilsen til sitt nye hjemland.
Like før Anschluss i 1938 ble Korngold inntrengende rådet til å forlate sitt elskede Østerrike. «Vi så på oss selv som wienere. Hitler gjorde oss jødiske,» er hans berømte utsagn. Han fant et nytt hjem i Amerika, nærmere bestemt Hollywood, i filmbyens gullalder. Fordi han skrev for film, ble han ikke helt akseptert av det «seriøse» musikklivet, men han kom til å revolusjonere filmmusikken for all fremtid.
Korngold tilbød symfonien til Bruno Walter, han ble beæret og sa at det var den beste moderne symfonien han han kjente til, men oppførte den av en eller annen grunn aldri. Urpremieren i 1954 ble en fiasko (de konservative wienerne oppfattet den som atonal og mahlersk, åpenbart fornærmende ment), og først i 1972 fikk symfoni i Fiss-dur en ordentlig fremførelse av München-Filharmonien under Rudolf Kempe. I 1997 løftet André Previn den ut av glemselen, og plasserte Korngold på det musikalske kartet.
Den innspillingen som nå er utkommet, dirigert av John Wilson med hans nystiftede Sinfonia of London, får anmeldere til å glemme alle foregående innspillinger. Den har da også helt nylig vunnet årets høythengende BBC Award, og kommer nok til å gjøre sitt til at Korngolds storslåtte, eneste symfoni ikke forsvinner inn i glemselen igjen. Hans mest kjente verk er operaen Die Tote Stadt, som til og med fant nåde for østerrikerne ører, og fiolinkonserten.