RIMSKIJ-KORSAKOV
Capriccio espagnol, op. 34; Russisk påskeouverture, op. 36;* Scheherazade, Op. 35*
Elise Båtnes (fiolin), Oslo Filharmoniske Orkester, dir. Vasily Petrenko
Lawo Classics LWC 1198 (75 minutter)
Pussig hvordan forventninger kan bli snudd helt opp ned. Av disse tre verkene, skrevet etter hverandre i 1887-1888, har jeg alltid likt Capriccio espagnol og Russisk påskeouverture best, den første for sin spenstige energi og den andre for den gripende bearbeidelsen av ortodoks chant (russisk kirkesang) – men sist jeg hørte Scheherazade i konsertsalen, sa jeg til mitt følge at jeg ville være lykkelig hvis jeg slapp å høre dette verket igjen. Denne innspillingen overrasket meg: jeg fant ikke mye engasjement i de to kortere stykkene, hovedsakelig fordi Petrenkos tempi er altfor hurtige og fordi han haster verdigheten ut av dem – codaen i Capriccio espagnol og de raskeste partiene i andre del av Russisk påskeouverture gir ikke musikken tid til å puste. Men hans tolkning av Scheherazade gjør at jeg langt på vei forsoner meg med stykket: Han finner en ekte symfonisk kraft i Rimskij-Korsakovs bølgende havskap, evig i bevegelse fremover, og en virkningsfull fremheving av kontrastene mellom solofiolinen (og andre sololinjer etter hvert som hentes inn i spillet) – hjulpet av den slående klarheten i Lawos lyd. Fremfor alt glemmer han aldri at Scheherazade er en fortelling, og det behovet for stadig fremdrift som taler mot hans tolkning av Capriccio espagnol og Russisk påskeouverture, vendes til hans fordel her: tempo faller aldri av. Spillet er fabelaktig i alle tre stykkene. Orkesteret som helhet kommer fra det med flagget til topps, men solopartier stiger inn i rampelyset for den ene musikeren etter den andre og ingen skinner sterkere enn Elise Båtnes på første pult – hennes spill er ekstraordinært uttrykksfullt.
ANMELDT AV MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
