OPERANORGE SAMLET TIL ETT RIKE
Da Stortinget i 1999 vedtok at Norge skulle få et operahus og at det skulle ligge i Oslo, ble det i form av et dobbeltvedtak besluttet at staten samtidig skulle gi operakunsten et løft utover i hele landet. I 2008 tok operamiljøene initiativ til en operakonferanse i det nyåpnete operahuset, med daværende kulturminister Trond Giske til stede. Denne konferansen ble starten på foreningen OperaNorge, som raskt ble en sentral og relevant aktør i det norske kulturlandskapet.
TEKST: KARI EIKLI
TOPPFOTO: BERTIL TØDENES. NOSO 2015: Bror Magnus Tødenes som Lenskij i Eugen Onegin.
Et tilbakeblikk
Frem til Stortingets dobbeltvedtak om nytt operahus ble fattet, hadde Den Norske Opera fått øremerkete midler for å turnere med operaproduksjoner til et titalls scener utover i landet. Som oftest bidro Operaen med kostymer, dekorasjoner, solister og dirigent, mens lokalmiljøet stilte med amatørkor og -orkester samt produksjonsapparat. Den lokale involveringen av amatører bidro sterkt til den økende interessen for opera vi har sett i alle landsdeler.
I det nye operahuset i Bjørvika ble førsteprioriteten å få huset til å fungere og å få skapt produksjoner for den nye, store hovedscenen. Turnévirksomheten avtok derfor, men den tidligere riksoperamodellen hadde allerede bidratt til å legge et godt grunnlag for aktiviteter og kompetanseheving rundt om i landet. Det spilles nå opera i mange varianter rundt om i kulturhus, festninger, borger, låver og utendørs. De lokale aktørene produserer alt selv eller i samarbeid med andre aktører, og de aller fleste av dem er tilsluttet foreningen OperaNorge.
Foto gjengitt med tillatelse fra Halden Arbeiderblad.
OperaNorge – hvem er de i dag?
Norske operainstitusjoner er delt inn i forskjellige kategorier. Den Norske Opera & Ballett er som statlig institusjon i en egen kategori. Regionoperaene er tilknyttet profesjonelle symfoniorkestre og har profesjonell drift. Disse er Nordnorsk opera og symfoniorkester (NOSO) med base i Tromsø og Bodø, Trondheim symfoniorkester og opera (TSO), Bergen Nasjonale Opera (BNO), Opera Sør i Kristiansand, og siste tilskudd er Opera Rogaland, som kom på statsbudsjettet i 2016.
Distriktsoperaene står i likhet med regionoperaene på statsbudsjettet, men får langt lavere tilskudd, da de benytter amatører og frivillige til flere funksjoner. Unntaket er solister, kunstneriske team, dirigenter og til dels orkestermusikere, som lønnes profesjonelt. Distriktsoperaene får også fylkeskommunal og kommunal støtte. De seks distriktsoperaene vi har er Opera Trøndelag (med base i Stjørdal), Operaen i Kristiansund, Opera Nordfjord (Nordfjordeid), RingsakerOperaen (Brumunddal), Opera Østfold (Halden) og OscarsborgOperaen (utenfor Drøbak).
I tillegg har vi en gruppe mindre aktører; ildsjelene og gründerne, som tilbyr få og mindre omfattende oppsetninger enn de øvrige, men avkreves desto større arbeidsinnsats og økonomisk risiko. I denne kategorien finner vi ganske forskjellige varianter, som Opera di Setra (utendørsforestillinger i fjellbygda Tylldal) og Oslo Operafestival (som bruker flere lokaler rundt om i hovedstaden). En del kulturhus (for eksempel Narvik) tar i også mot komplette gjestespill.
Foto: Helga Sundal.
Synergieffekter gjennom samarbeid
Flere erfarte at de måtte «finne opp hjulet på nytt» da de satte opp opera første gang. Før OperaNorge var etablert, hadde operamiljøene et mangelfullt og tilfeldig nettverk, noe som kunne medføre utgifter til nye kostymer fordi de lokale aktørene ikke visste at det på en annen kant av landet fantes passende kostymer rimelig til leie. Når OperaNorge nå er samlet til ett rike, har det gitt aktørene mulighet til å dra nytte av hverandres kompetanse, leie produksjoner av hverandre eller lage nye i samproduksjon. Medlemmene i OperaNorge sitter etter hvert på mye kompetanse, og felles ressursutnyttelse skjer nå i større omfang enn tidligere.
OperaNorge som kompetansehever
I forbindelse med organisasjonens to årlige medlemsmøter, inviteres alltid foredragsholdere innenfor fagfelt de fleste drar nytte av; det være seg markedsføring, nye medier, kontraktering, publikumsutvikling eller økonomi- og sponsorarbeid. OperaNorge er også medlem av den europeiske organisasjonen Opera Europa, som har internasjonale konferanser med faglig påfyll og også har møteplasser for leie/utleie av produksjoner. Opera Europa i samarbeid med EU koordinerer også European Opera Days, der operakunsten markeres over hele Europa en helg i mai hvert år.
Å synge i operakor er ganske forskjellig fra å synge i et konsertkor, da det scenisk/dramatiske har en svært viktig plass i en opera. Korsangere må beherske både det sanglige og formidle sceneroller, da det helhetlige uttrykket er vesentlig for publikums opplevelse. Derfor har OperaNorge avholdt flere kor-workshops rundt om i landet, både innenfor det vokale og det sceniske, og også for kordirigenter. Videreutvikling av kor vil fortsette å være en viktig målsetting for OperaNorge, og vi følger nøye med i den politiske viljen vi har sett i det siste i forbindelse med profesjonalisering av kor.
OperaNorge som høringsinstans
OperaNorge er også blitt en høringsinstans for Kulturdepartementet, under temaer som profesjonalisering av kor og nytt kulturhus i Kristiansund. Styret oppfordret også Kulturdepartement til å ta Opera Rogaland inn på statsbudsjettet før de kom inn i fjor, og har fått presentere organisasjonen og medlemmene for familie- og kulturkomiteen. En viktig ambisjon for organisasjonen er solidaritet til tross for konkurranse om de samme midlene, for på sikt vet man at dette vil styrke operaen som kunstart i Norge, både hva gjelder kvalitet og kvantitet.
Ressurs- og kompetansesentre
Operaen i Kristiansund og Den Norske Opera & Ballett har begge status som ressurs- og kompetansesentre, og var også de to som tok initiativet til oppstarten av foreningen OperaNorge. Den Norske Opera & Ballett bidrar ellers med foreningens administrasjon, samt et tilbud kalt «Scenerommet», der man kan leie kostymer, rekvisitter, prøvelokaler og produksjonsteknisk personell – eller de kan ta inn hospitanter fra distriktene.
Samfunnsnyttig fellesskap
Telemarksforskning foretok i fjor på oppdrag fra Kulturdepartementet en evaluering av distriktsoperaene og OperaNorges betydning, kalt «Operasjon operanasjon». De konkluderer om OperaNorge «at man her har en arena for strategisk, kulturpolitisk tenking, men også for praktiske spørsmål knyttet til utfordringer rundt scenografi, produksjon og oppbevaring av kulisser og kostymer, co-produksjoner, gjestespill og gjenbruk av produksjoner, osv.»
I tillegg til de områdene som er nevnt ovenfor, har organisasjonenes medlemmer utviklet et godt, nært og solidarisk forhold. Listen for å rådføre seg med kolleger er lav, og de inviterer hverandre til premierer eller når noen arrangerer prøvesang. Og for de mange unge sang- og musikktalentene som Norge har utdannet de siste årene, har OperaNorge blitt en viktig arbeidsgiver.
8 kommentarer til “OPERANORGE SAMLET TIL ETT RIKE”
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
En flott artikkel, bortsett fra at Opera di Setra spiller sine forestillinger i Tylldalen – ikke Folldal.
Takk for korreksjon. Det er rettet nå.
Dette var veldig godt formulert, Kari. Både historikken, dagens situasjon og fremtidsplaner er med. Opera Norge hadde ikke vært det samme uten deg, din kunnskap og entusiasme. Er oppriktig stolt av og glad for at vi har en slik forening (ikke mange land har det), og at operakunsten er på fremmarsj. Heia Opera Norge!
Takk for det, Anne Felberg, og takk også for din innsats i foreningen, spesielt i korarbeidet.
Flott artikkel. Opera til folket er glade for å være med i Opera Norge. 😊
Velkommen inn i styret, Gjøril Songvoll.
Hva gjør operanorge for å ivareta og motivere talenter slik at de kan få utøve sin lidenskap etter formell utdannelse? Operanorge samlet til ett rike?? Fleip eller fakta?
Hei! Hvis du sjekker hjemmesidene til OperaNorges forskjellige medlemmer (du finner dem på http://www.operanorge.no), vil du se at de aller fleste er opptatt av å gi oppdrag til unge norske sangere. Bl.a. hadde regionoperaen NOSO premiere på Ariadne auf Naxos i Bodø i forrige uke; og der var alle roller – med unntak av en – bekledd av norske sangere. Distriktsoperaene framfører som oftest produksjoner i norsk oversettelse, og da er det naturlig nok flest norske sangere som benyttes der også; jfr. Operafest i Kristiansund i februar, med hele to operaproduksjoner. Det er med stor glede vi ser at mange som har opptrådt i distriks-Norge har vokst med oppgavene. Det arrangeres sporadisk også prøvesang for norske sangere; av OperaNorges medlemmer selv eller av Operasangerforbundet.
Du har helt rett i at det er mange unge og dyktige sangere som skulle fått inspirasjon gjennom å synge mer. Men det sier seg selv at ikke alle kan få solistoppdrag i en operaoppsetning; til det er Norge som operanasjon for lite. OperaNorge har imidlertid jobbet en del for å heve nivået på amatørkorene tilknyttet produksjonene som settes opp. Det siste gledelige på korfronten er at «Bergen nasjonale opera» og «Trondheim symfoniorkester og opera» har fått styrket sine amatørkor med profesjonelle korsangere, noe som har gitt fast arbeid for flere sangere.
Med tittelen «OperaNorge samlet til ett rike» mener jeg at medlemmene i det ganske land samarbeider i stedet for å sitte i hver sin fjordarm og finner opp hjulet på nytt. Vi deler informasjon for å heve kompetanse, vi samarbeider for å utnytte ressursene, og vi taler til myndighetene med felles røst.
Kari Eikli.