UNG KUNSTNERISK LEDER
Hun var bare 20 år gammel da hun debuterte som festivalsjef i 2014 i Valdres Sommersymfoni. Men arbeidet begynte et år før, da Guro Kleven Hagen sa ja til vervet og begynte planleggingen. Hva tenkte hun egentlig da hun ble spurt av sin gamle lærer, festivaldirektør Alf Richard Kraggerud?
AV HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO: GURO KLEVEN HAGEN. Foto: Ole Jørgen Bratland
– Jeg forsto ikke at Alf Richard mente alvor! Men det var det jo. Så kom jeg til å tenke på at det ikke finnes en festival i verden som jeg har et nærere forhold til. Jeg hadde deltatt på kursene siden jeg var liten og spilt på festivalen flere ganger. Sett i lys av det, var nok Valdres sommersymfoni den festivalen jeg følte jeg kunne gjøre en best mulig jobb for, selv om jeg jo selvsagt var ung og uerfaren som kunstnerisk leder.
– Hvilke forventninger hadde du og hvordan har det gått?
– Da jeg kom i gang med planleggingen, var det første jeg tenkte at jeg skulle samle musikere jeg beundrer og noen jeg visste kunne skape god festivalatmosfære. Jobben har vært lærerik – og mye mer arbeidskrevende og engasjerende enn jeg trodde. Sommersymfonien er nesten blitt barnet mitt! smiler hun. – Jeg tror kanskje at jo mer jeg har arbeidet, jo tøffere har jeg blitt til å ta sjanser, og til å ta avgjørelser på egenhånd. Jeg er blant annet opptatt av å ha egne temaer både for festivalen og for hver enkelt konsert. Det krever at jeg må si nei til repertoarforslag fra musikere og management. Samtidig må jeg være åpen for mye, og det kan dermed være en lang dialog med hver enkelt artist eller hvert enkelt management før vi finner best mulig løsning. Det kan være krevende, for det er mye repertoar å ta stilling til. Jeg hører derfor veldig mye musikk og leser meg opp så godt jeg kan.
Aktiv karriere
Ved siden av festivaljobben, har hun en aktiv karriere som solist og kammermusiker. Dette året er hun også hyret inn som konsertmester i Den Norske Opera & Ballett. Til vår samtale kommer hun rett fra en fremførelse av Tsjaikovskijs fiolinkonsert i Sverige. Hun er medlem av Edvard Munch Ensemble og en nyoppstartet trio, Trio Ludo. I disse dager kommer det ut en CD med verker av Ravel, Poulenc og Prokofjev, der hun spiller sammen med pianisten Marianna Shirinyan, som gjestet Sommersymfonien i fjor.
I et intervju i 2011 forklarte hun, 17 år gammel, hvor greit det gikk å ta en bachelor i fiolin på Barratt Due musikkinstitutt, samtidig som hun tok videregående på Fagernes; mandag til onsdag i Oslo, torsdag og fredag på Fagernes. Leksene tok hun på Valdresekspressen! Hun må da ha en disiplin av en annen verden?
– Jeg er et timeplanmenneske. Når jeg for eksempel har satt av tid til øving, tar jeg som regel ikke telefonen. Og jeg prøver ikke å bruke for mye tid på sosiale medier. Men det er fordeler og ulemper med alt. Jeg har ikke alltid vært flink til å legge inn ferier, og det er ikke så lurt. Så i år er målet å legge inn fire gode ferier i timeplanen. Så satser jeg på å følge planene om ferie på samme måte som jeg har pleid å fullføre planene om å jobbe, forklarer hun greit og enkelt.
– Du har også studert på Razumovsky Academy i London, der du regelmessig fikk spille i ærverdige Wigmore Hall. Hva har slikt å si for en ung musiker?
– Det bidro til at det ikke var så ukjent og skummelt å stå på store scener. Og: jeg kom i kontakt med musikere av en fantastisk kvalitet. Det fikk meg nok litt ned på jorda. Jeg tror at kontakt med kvalitet er utrolig viktig, både for egen inspirasjon til å jobbe videre, men også for å få satt egne prestasjoner i et litt større perspektiv. Dette ønsker vi å formidle til unge musikere på Sommersymfonien, blant annet når de får spille med toppmusikere som Janine Jansen.
Fortellinger
Hun har valgt Fortellinger som tema for årets festival og ønsker med det å få frem historiene bak verkene.
– Jeg vil se på forholdet mellom tekst og musikk, og har laget konsertkonsepter som belyser dette på ulik måte. Flere av årets kunstnere, som Ketil Bjørnstad, har dessuten et spesielt forhold til både tekst og musikk. I tillegg har jeg på flere av konsertene invitert den anerkjente musikkhistorikeren, professor Erling Sandmoe, som vil fortelle om historiene bak verkene som blir spilt.
Hvilket forklarer konserten Kreutzer-sonaten: Beethovens berømte sonate inspirerte Leo Tolstoj til å skrive en roman med samme tittel, som igjen inspirerte den tsjekkiske komponisten Leos Janácek til å skrive en strykekvartett. Guro hadde et forhold til alle tre. Hun har spilt sonaten og kvartetten og lest romanen. Hun elsker å lese!
– Et verk vil kanskje noen stusse på historien til: John Cages 4’33’’. Når du får den fremragende pianisten Sveinung Bjelland på besøk, gir du ham i oppgave å fremføre et verk som innebærer total stillhet i fire og et halvt minutt?
– Ja, jeg er veldig glad for at han vil det! Konserten heter Døden og piken, etter Schuberts strykekvartett som Vertavo Strykekvartett spiller på samme konsert. Bjelland spiller også Pavane for et dødt barn av Ravel. Da syns jeg et stykke stillhet passer godt. Det er kanskje ikke noe jeg ville turt å sette opp på programmet første året jeg var kunstnerisk leder, men litt spenning synes jeg er fint på en festival; hvis man utfordrer både artister og publikum litt, vet man aldri hva som skjer, men det oppstår også ofte engasjerende dialoger rundt kunst og musikk generelt. Hva er egentlig musikk? Slike spørsmål synes jeg hører hjemme på en musikkfestival!
Guro Kleven Hagen. Foto: Kathrine Dokken
