ANITA RACHVELISHVILI
– Anita Rachvelishvili er uten tvil vår tids beste Verdi-mezzo, sier Riccardo Muti. «Hennes brystklang er uanstrengt, varm og rund – som en jernhånd i en kashmir-hanske,» skriver The New York Times om hennes rolletolkning i Cileas Adriana Lecouvreuer som går på Metropolitan i disse dager.
TEKST ANNA FRANINI / RED.
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
TOPPFOTO CLIZIA CORTI
I februar gir hun konserter i London og Birmingham, før hun i mars igjen kan oppleves på The Met, da som Dalila i Saint-Säens’ Samson og Dalila. Vil man høre henne i selve signaturrollen, Carmen, får man ta turen til Paris i april eller mai. Eller man kan rett og slett sjekke hennes kalender for å se hvor man får det til å klaffe.
Reisen til verdens fremste operascener var imidlertid ikke uproblematisk. I 2011 skrev Klassisk Musikkmagasins italienske medarbeider Anna Franini en artikkel om tre georgiske sangerinner – Nino Machaidze, mezzo-sopran, Anita Rachvelishvili, mezzo-sopran, og Nino Surguladze, sopran – og vi henter frem Anita Rachvelishvili fra den gangen.
Brød og sang
Alle tre forlot Georgia med bare en koffert og noen få kroner i lommen, men med lovende stemmer, og fremfor alt, sterke viljer og kampvillige sinn, typisk for folk som må sloss for å overleve. Deres felles fødeby er Tbilisi, hovedstaden i Georgia, og de studerte i hjemlandet før de flyttet til Italia for å videreutvikle seg i det som kalles «Milano-verkstedet» – berømt for alle talentene det har frembrakt.
La Scala-akademiet, som institusjonen heter, har vært i gang i 14 år, blant annet takket være folk som Leyla Gencer, og har formet de vakre stemmene til mange unge sangere. Noen har fått fine karrierer, andre har gått seg bort i labyrintene av sitt stadig mer krevende yrkesvalg, mens noen få har gjort store gjennombrudd. Det gjelder de nevnte tre, som har sunget på flere av de viktigste operascenene og har kalenderne fulle av prestisjetunge avtaler.
Gjennombruddet
Den mest oppsiktsvekkende av dem har vist seg å være Rachvelishvili. Hun sang tittelrollen i den Carmen-produksjonen som åpnet sesongen 2009/10 ved La Scala i Milano. Jonas Kaufmann var hennes partner som Don José og Daniel Barenboim dirigerte da hun debuterte i en hovedrolle. Forestillingen ble TV-overført til hele Europa og var et klart tegn på at en ny stjerne var født, over natten, som det heter.
Dette var begynnelsen. Den førte til et antall kontrakter allerede dagen etter, mens hun feiret det magiske øyeblikket sammen med foreldrene – faren er arbeidsformann, moren frisør; de var kommet til Italia takket være flybilletter og visa som den georgiske presidenten selv hadde sørget for.
– Jeg er glad for å komme i gang med arbeidet, slik at jeg snart kan realisere prosjektene jeg ser for meg, sa hun dagen etter gjennombruddet. Svært konkrete prosjekter, viste det seg, som hadde med oppussing av foreldrenes leilighet å gjøre. Bare sentralvarmen gjensto. Noen få måneder tidligere hadde sangeren fortalt at det meste var ferdig og at hun endelig hadde kjøpt huset for familien. De måtte oppta et lån på leiligheten for å klare utgiftene i forbindelse med hennes første studiereise til Italia.
Sult, kulde og suksess
Rachvelishvilis historie er som et eventyr. Fra oppveksten i Tbilisi husker hun at «det var fattigdom overalt».
– Om vinteren pleide vi å ha på oss våre besteforeldres frakker, og sokker som gikk til knærne – støvler var for dyrt. Det hendte vi sultet, og svært ofte manglet vi både lys og vann, fortalte Rachelishvili, og la til at hennes oppvekst i så trange kår har bidratt til å forme henne på en god måte.
– Jeg ser nok verden med andre øyne enn mange andre. Jeg tror jeg kan skille mellom hva som er fundamentalt nødvendig og hva som er overflødig. For eksempel mener jeg at enkelte kunstneres stjernenykker er bortkastet energi.
Da hun valgte å satse på Scala-akademiet, var det fordi Nino Surguladze, som allerede hadde vært der, snakket begeistret om det.
– Jeg nærmet meg slutten på mine egne musikkstudier, og min lærer, Manara Egadze, hadde bare kort tid igjen å leve. Dessverre døde hun før jeg reiste til Italia. Hun var så opptatt av at jeg skulle komme i gode hender. Vi bestemte sammen at jeg skulle delta i konkurransen for å komme inn ved akademiet, fortalte Rachvelishvili, som flyttet til Milano og grep første anledning til å få audition for Daniel Barenboim.
Fikk hovedrollen
– Jeg regnet med å få en liten rolle, som Mercedes, men Barenboim ba meg synge en arie, og da satset jeg på «Habanera». Noen måneder senere fikk jeg de gode nyhetene av (daværende) operasjef Stepháne Lissner: Jeg skulle synge hovedrollen ved sesongåpningen på La Scala i 2009!
Det ble en voldsom suksess som raskt førte henne til The Metropolitan Opera i New York, Deutsche Oper Berlin, Bayerische Staatsoper i München, Staatsoper Berlin, Royal Opera House i London, San Francisco Opera, Mariinskij i St Petersburg og Arena di Verona for å nevne noen. Hennes viktigste roller er, foruten Carmen og Dalila, Azucena i Verdis Trubaduren, Amneris i Aïda, Dulcinée i Massenets Don Quixote og ikke minst Kontsjakovna i Borodins Fyrst Igor.
I dag samarbeider hun med Angela Gheorghiu og Jonas Kaufmann, med Daniel Barenboim og Riccardo Muti. Hennes tolkning av altpartitet i Verdis Requiem har brakt henne til Påskefestivalen i Salzburg, i tillegg til en rekke operahus.
