Til innholdet

BARBEREN I RINGSAKER

Publisert: 04.11.2019



For et par uker siden kom lederen av interesseorganisasjonen OperaNorge med et nødrop. Klassiskmusikk.com tok turen til Ringsakeroperaen for å kjenne på stemningen før premieren på Rossinis Barberen i Sevilla.


TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
FOTO RICARDOFOTO om ikke annet blir opplyst.

Toppfoto: De unge elskende: Astrid Nordstad som Rosina og Johan Olsson, for anledningen som sanglærer.


Siden den sittende regjering tiltrådte har bevilgninger til norsk operavirksomhet vært både redusert og frosset, og fra 2021 «truer» Regionsreformen, der regionale kulturinstitusjoner blir overlatt til lokalpolitikernes prioriteringer mellom helse, veier, skole og kultur.

Operasjef Kari Elisabeth Bekken. Foto: Hilde Holbæk-Hanssen

– Ringsakeroperaen er en Distriktsopera, som i motsetning til det man kaller en Regionopera, ikke har eget orkester, forklarer operasjef Kari Elisabet Bekken.

Det vil i praksis si at hun må leie inn orkesteret musiker for musiker. Det består av profesjonelle frilansmusikere fra Østlandet og Innlandet. Hun må også leie inn alt fagpersonale, som dirigent, regissør, regiassistent, inspisient, scenograf, lysmester og selvfølgelig alle sangsolistene. Den faste staben består av to ansatte. Ut over det er 150 frivillige i sving: kor, statister, RingsakerOperaens Venner som bidrar med mat og drikke på prøver og forestillinger, publikumsmottak med videre og RingsakerOperaen Produksjon som tar seg av scene, kostyme, rekvisitt, lys, sminke og dekor. Årsbudsjettet er på mellom åtte og ni millioner. Seks av disse er offentlige tilskudd, en million er billettinntekter, resten dekkes av sponsorinntekter, inkludert «naturalia» i varer og tjenester.

– Hele ideen med Ringsakeroperaen, som i år feirer sitt 40-årsjubileum, er at det er de frivillige som eier den, sier Bekken. Vi ledes av et styre og er totalt avhengig av ressurspersoner med kunnskap. I mange år var det regissøren Ronald Rørvik og dirigenten Eldar Nilsen som var den støtten. Nå vil jeg trekke frem sangeren Kåre Bjørkøy og organisten i Ringsaker, «orakelet» Roger Andreassen, som særdeles viktige støttespillere.

Da Solbergregjeringen i 2015 gjennomførte ABE-reformen, som skulle avbyråkratisere blant annet kulturlivet, var det denne strukturen man valgte å svekke. Det vil si at det eneste man faktisk klarte å ramme var den kunstneriske delen av virksomheten.

Barberen
På den første prøven med orkester i Teatersalen i Brumunddal er det imidlertid lite som tyder på fremtidspessimisme. Her hersker kvalitet, vitalitet og humor

Figaro, alias Bernt Ola Volungholen med sin ambulerene barbersalong.

Solistlaget er solid. Det er for det meste ungt og ganske samspilt; mange av dem har studert sammen på Operaakademiet i København. Tittelrollen som barberen Figaro, spilles av Bernt Ola Volungholen, som er oppvokst et steinkast fra Brumunddal. Noen vil huske ham som Papageno i Nasjonaloperaens oppsetning av Tryllefløyten tidligere i år. Han har bak seg tre sesonger ved Operaen i Luzern i Sveits, der han har både sunget, danset og spilt teater:

– Du vet, det er ikke slik lenger at en operasanger bare forventes å kunne synge. Vi må mestre alt som trengs på en scene, sier Volungholen på utpreget Vallsetdialekt fra Stange.

Den har han trukket med seg inn i forestillingen, ikke bare som utøver, men også i en bearbeidelse av den talte norske librettoen. Av de lokale tilskuddene i teksten legger man merke til at Don Basilios kjente bakvaskelsesarie her dreier seg om «bygdedyret»!

– Ikke alt det jeg har foreslått er beholdt. Mitt ideal er at alle medvirkende skal være med å sette preg på teksten og rollene. Vel, ikke i bel canto-operaer på italiensk, kanskje, men ellers ofte. Det er vanlig i de oppsetningene jeg er med på som skuespiller i utlandet.

Der ute trives han godt. Han har et år hjemme nå, både for å være nær familie og kjæreste, og for å spille i Barberen, samt Ragnar Söderlinds Børli-opera Kont Jo og Fløtar-kalle i Fredrikstad og Wagners Mestersangerne i Nürnberg i Bjørvika vil våren. Men fra neste sesong av blir han igjen å finne i Luzern og på andre scener i Europa.

Innvandrede ressurspersoner
En vel så lokal medvirkende er mezzosopranen Anna Sundstrøm Otervik, som spiller tjenestekvinnen Berta. Hun giftet seg med en brumunddøl i 1997, og Ringsakeroperaen ble en behagelig overraskelse for en da nyutdannet operasanger:

– Jeg skjønte at her kunne jeg både få jobbe med opera – og sykle til jobben, smiler hun.

Gjennom årene har hun spilt tittelrollene i Carmen, Czardasfyrstinnen og Den glade enke og en rekke andre roller. Ved siden av å undervise på Toneheim-folkehøgskole, har hun klart å opprettholde sitt yrke både lokalt og ved andre operascener i landet.

Scenografen og kostymedesigneren Plamena Dicheva har også vært heldig med valg av bosted: For tre år siden kom hun flyttende fra Bulgaria og bosatte seg med mann og barn i Moelv, og til sin store glede oppdaget hun at det var arbeidsmuligheter nærmere enn hun hadde trodd. Her samarbeider hun med ti frivillige snekkere om kulisser og et stort antall syere om kostymene. En operaproduksjon som denne betyr rundt et år med forberedelser, fra første idémøte med regissør.

– I tillegg til operaforestillingen på høsten har jeg hatt oppgaver for Ringsaker operaskole for barn, og jeg arbeider ellers til daglig som grafisk designer.

Operaskolen satte tidligere i år opp den tsjekkiske barneoperaen Nøkkemannen, noe som vakte betydelig oppmerksomhet i Tsjekkia.

Gjestesolister
Den kvinnelige hovedrollen i Barberen, Rosina, spilles av mezzosopranen Astrid Nordstad, som er inne i sin andre sesong som praktikant på Den Norske Opera & Ballett, der hun har høstet lovord for sterke rolletolkninger. To års fast engasjement er gull verd for en ung operasanger når hun fra neste sesong skal gi seg frilanslivet i vold. Det er også en hovedrolle som den hun har nå.

– De har vært veldig fleksible på operaen og ryddet plass til at jeg kunne få medvirke her i Ringsaker, sier hun.

For et slikt oppdrag betyr at man må oppholde seg i Brumunddal sammenhengende i hele prøve- og fremføringsperioden, som strekker seg fra 7. oktober til siste forestilling 17. november. Da er det kanskje hyggelig at samboer, tenoren Johan Olsson, spiller rollen som Grev Almaviva, slik at de får tilbringe en måneds tid sammen. Det er ingen selvfølge for et operasangerpar.

Siden det legges opp til at alle deltakerne former den talte dialogen på sitt vis, har hun hentet frem egen trønderdialekt (- Æ synes no han Figaro e ganske sjarmeranes, æ da!), mens hennes svenske kjæreste – på scenen og i livet for øvrig – i sine ulike forsøk på å komme innpå den strengt bevoktede Rosina – boltrer seg på både svensk som Grev Almaviva, «brumundalsk» som full soldat (Er nån heme?) og erke-nynorsk som musikklærer.

Den tredje store rollen, som Rosinas formynder og håpløse beiler Bartolo, spilles av den norske bassbarytonen Martin Hatlo, som etter avsluttet utdannelse i har bosatt seg i København etter å ha avsluttet operaakademiet der.

Operakoret er grunnpillaren i Ringsakeroperaen. Foran: Dagfinn Andersen som Fiorello.

Frivillig kor
De frivillige korsangerne er selve grunnstammen i Ringsakeroperaen. En liten prat i en pause avslører at dette er en lidenskap for flere, blant annet Ola Thune, som har vært med på forestillinger i ti år. Han trekker frem Hoffmanns eventyr, Czardasfyrstinnen, Tryllefløyten og Carmen som gode minner, men det største han har vært med på var Ragnar Söderlinds opera I Cancelliraadens Dage, basert på Tryggve Andersens roman fra Ringsaker på slutten av 1700-tallet, urfremført i 2011.

– Det var ikke lett, men å ha komponisten til stede på prøvene, være med på endringer som ble gjort og følge det frem til det endelige resultatet var veldig spennende. Så det er nok den operaen jeg husker med størst glede, sier Thune.

Ellers har koret en årlig vårkonsert, og i det kommende år følger de opp Rossini med å fremføre hans Le petit messe.

Arild Helleland og Per Andreas Tønder ved regibordet. Foto: Hilde Holbæk-Hanssen

Kunstnerisk ledelse
Regissør er Arild Helleland, som etter en solid karriere i både Folkoperan i Stockholm, Den Norske Opera (før den ble «& Ballett») og i flere operahus i Tyskland, har stilt opp som regissør for flere av våre region- og distriktsoperaer. Med over 3000 forestillinger og konserter i ryggen, har han solid erfaring å øse av. Han begynte som regissør i det små i 2005, da han ble overtalt til å gjøre et oppdrag i Stavanger, og påstår at dette kanskje er det siste oppdraget; han fyller 70 snart og drømmer om å bo i sitt hus i Lofthus i Hardanger og spise plommer! Men det spørs; han gir fortsatt konserter, blant annet til eget gitarakkompagnement.

– Skal jeg regissere, liker jeg kanskje historier med litt mer dybde og substans enn det Rossini byr på i Barberen. Men morsomt er det jo. Vi begynte planleggingen av denne oppsetningen for et år siden. Med meg har jeg sangeren Per Andreas Tønder som assistent, en veldig dyktig mann.

For musikalsk leder Håkon Daniel Nystedt er dette det første store oppdraget som operadirigent etter fjorårets kritikerprisvinnende barneoperaforestilling Purriot og den forsvunne bronsehesten av Gisle Kverndokk. Opera står hans hjerte nært og han studerte dirigering i København med dette som utgangspunkt.

– Der hadde jeg operadirigenter som bel cantospesialisten Giancarlo Andretta, Giordano Bellicampi og Michael Schönwand som lærere.
Nystedt har karriere som både kor- og orkesterdirigent. Skulle man tro at opera var en grei kombinasjon av disse to disiplinene, må man tro om igjen.

– Det er egentlig tre ulike tilnærminger. Å dirigere opera er ganske annerledes enn å lede orkester. Man må markere innsatsen til sangeren litt før for at de skal treffe samtidig med orkesteret. Kor er en tredje disiplin, som krever noe helt annet, men det er klart det er en fordel å ha korerfaring når man har kor med på en operaproduksjon.

Tirsdag 5. november finner premieren sted og det blir i alt ni fremførelser frem til 17. november.

Neste år står Carl Maria von Webers Freischütz på programmet. Også den fremføres på norsk, som vanlig er på Ringsakeroperaen.

– Vi jobber med å finne en bedre norsk tittel enn den som er vanlig, Jegerbruden, men er ikke i havn ennå, sier Kari Elisabet Bekken, som nok må streve med det i tillegg til en usikker fremtid for det meget profesjonelle foretaket operaen for hele Innlandet er blitt.

«Bygdedyr-arien» fremføres av Henning von Schulman som Don Basilio. Tilhører i sofaen er Martin Hatlo som Bartolo.