BEETHOVEN I ROSENDAL
– Vi skal ikke bare si Beethoven, men hva vil vi ha frem med Beethoven. Det er dyp menneskelighet, trøst og humor i Beethovens musikk, sier Leif Ove Andsnes som nå lanserer sin 5. kammermusikkfestival i Rosendal, 6.-9. august.
AV MONA LEVIN
TOPPFOTO: Liv Øvdal
«Alle» spiller Beethoven ved 250-årsjubileet i år. Leif Ove Andsnes har satset på variasjon, på å «snekre sammen et interessant program». Han er fornøyd med mangfoldet, av kombinasjonen mellom store, ikoniske verk og mindre kjente, av det som peker på den kjempende, dramatiske og revolusjonære Beethoven, og det mennesket man kommer tett på.
– Beethoven er en så dypt menneskelig komponist at det er som om musikken hans sier «Det kommer til å gå bra», sier Andsnes. Han var i New York under 9/11, og etter bare et par-tre dager begynte folk å arrangere minnekonserter. Oppbudet av musikere som ville medvirke og publikum som ville lytte, var nærmest grenseløst. Selv hørte han en av Beethovens siste kvartetter, og kjente der og da at det var dén musikken han trengte å høre.
– Det er trøst i denne musikken, og jeg håper å få åpnet for den i Rosendal-programmet. Når jeg arbeider med Beethoven, merker jeg at det er et kjærlighetsarbeid og i positiv forstand et evighetsarbeid. Det forteller meg at det er lys i tunnelen, og det søker jeg hele tiden mot, uten helt å komme frem. Beethoven er så klar, så målrettet, han søker og finner alltid et svar, selv når siste rest av hørsel er borte. . De senere verkene hans preges spesielt av avmakt og søken. De tidligere ender i triumf, de eldre er åpnere. Jeg søker mot det åpne. Alltid er det noe mer å finne, å utforske, og i det ligger noe av hemmeligheten med den enorme gleden og utfordringen det er å arbeide med denne komponisten.
Fremragende musikere
Beethoven skrev mye for klaver, og blant årets 25 gjestesolister og foredragsholdere har Leif Ove Andsnes hentet inn fire mesterpianister: Paul Lewis, Jonathan Biss, stjerneskuddet Vikingur Ólafsson fra Island, og Kristian Bezuidenhout. Både Biss og Lewis har svære Beethoven-prosjekter på gang og Bezuidenhout spiller hammerklaver briljant. Andsnes har selv ikke spilt mye hammerklaver, men gjør et unntak i år av helt spesielle grunner: et rundt 200 år gammelt Streicher hammerklaver som har stått der og vansmektet i årtider, er nå restaurert og skal gjeninnvies i Rosendal av de to pianistene nå i Beethoven-året.
Streicher-hammerklaveret ble kjøpt av stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosenkrone i København på 1840-tallet, og dette instrumentet ble en musikalsk hovedattraksjon for Rosendals besøkende musikere. Rommene på Slottet er utsmykket med malerier og møbler hentet fra hele Europa, og utenfor blomstrer en 300 år gammel rosehage. Europas høykultur kom til Norges eneste baroni, som ligger omtrent midtveis inn i Hardangerfjorden og har røtter fra 1665.
– Beethoven eide forresten også et instrument laget av Streicher. Om det sa han en gang at det var altfor godt for ham. «… fordi det fratar meg friheten til å skape min egen tone.» Beethoven var en god venn av Streicher-familien – en av de store pianofamiliene i begynnelsen av 1800-tallet. Baroniets Pleyel-flygel fra 1860 er restaurert for lenge siden, og spilles stadig på i Den røde sal.
Klaver-revolusjonen
På Beethovens tid, og med ham selv i front, utviklet både klaveret som instrument, musikken og alt det pianistiske seg bredden. Beethoven selv spilte i hele registeret og han skrev så langt ut som han kunne komme. Som klavervirtuos var han berømt for sine improvisasjoner. Samtidens pianister arrangerte konkurranser, og da Daniel Steibelt, en av samtidens store improvisasjonsvirtuoser, provoserte komponisten ved å improvisere over et av Beethovens egne temaer. Da det ble hans tur, tok han en Steibelt-note, snudde den opp-ned, og improviserte over det som da dukket opp. Etter det flyttet Steibelt til St Petersburg.
– Jeg slet med Beethoven som barn. Hvorfor skulle han strekke seg så langt til alle kanter? Armene mine rakk ikke helt ut i både diskant og bass, husker Andsnes med et lite smil.
Moro med mandolin
– Beethoven holdt også på med en del andre morsomme ting, som verk for mandolin, forteller Leif Ove Andsnes, som i rekken av håndplukkede musikere har med mandolinspilleren Avi Avital,
– Det falt ham naturlig, og disse stykkene er veldig vakre og morsomme. Det er et mål for meg å få frem den morsomme siden og humoren ved Beethovens musikk. Folkesanger arbeidet han med sent i livet, da han skrev mange skotske og irske folkesanger for stemme og klavertrio – fine, kreative, akkompagnerende stemmer. De byr på en helt annen side av komponisten, og det setter ham i perspektiv; de store verkene begynner ofte med enkle, små temaer som han bygde episk musikk over. For eksempel bruker Beethoven i Diabelli-variasjonene opus 120 en vals komponert av Anton Diabelli som temaet for variasjonene. Det er et ganske banalt og enkelt tema, men det er måten han utvikler de 33 variasjonene på og føyer dem inn i en metaforisk verden som gjør helheten til en eksistensiell reise. Og han hadde en ganske rå musikalsk humor!
Rå humor?
– Han elsker å komme ut på feil fot! Du får aksenter på feil sted i takten. Han leker med oss og våre forventninger ved å operere innenfor det etablerte. Akkurat det finner du også hos Haydn, men det er råere hos Beethoven. Han har humor med brodd, haltende, drikkeviseaktig brodd. Sofistikerte drikkeviser, altså! Og tenk på hvor uforutsigelig og overraskende han er klaverkonsertene! Den fjerde begynner med piano. Det var uhørt den gang.
Hvert program et høydepunkt
For sin egen del har Andsnes alltid fokus på Beethoven, og det er ikke lenge siden hans enorme Beethoven Journey-prosjekt. Derfor velger han å gjøre andre ting på festivalen, som å spille tre norske samtidsverk av henholdsvis Ketil Hvoslef, Lene Grenager og Marius Neset – en jazzsaksofonist som arbeider i et grenseland mellom improvisasjon og klassisk. Han vil være med på kontrastene, og de kan strekke seg fra klavertrio, opus1, til den siste klaversonaten, opus 111 – i samme konsert.
– Jeg gleder meg til å høre strykekvartettene. En fabelaktig kvartett, Quatuor Ébène, gjester festivalen med fem av dem. De spiller blant annet op.131, den Schubert ville høre på sitt dødsleie. Og en strålende sopran, Christiane Karg, synger Beethoven-Lieder.
Som vanlig finner konsertene stort sett sted i Riddersalen, Rosendals ombygde konsertlåve, og ved kveldskonserter i Kvinnherad Kyrkje – en steinkirke fra 1250, med en egen stemning og herlig, naturlig akustikk. Omgivelsene er Norge på sitt aller vakreste.
Rosendal Kammermusikkfestival retter en stor takk til Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen for betydelig økonomisk støtte som gjør det mulig å realisere festivalens ambisiøse kunstneriske mål.
| Rosendal Kammermusikkfestival 2020 – Program | ||
|
|
||
| Torsdag 6 august 2020 | ||
| 20.00 | Åpningskonsert | Riddersalen |
| Beethoven: Klaversonate nr. 14 i ciss-moll, op. 27 nr. 2 » Måneskinnsonaten» (1801) | ||
| Paul Lewis (klaver) | ||
| Beethoven: Bagatelle i Ess-dur, op. 126 nr. 3 (1823-1824) | ||
| Leif Ove Andsnes (hammerklaver) | ||
| Beethoven: Sonatine WoO 43 nr. 1 i c-moll (1796) | ||
| Avi Avital (mandolin), Leif Ove Andsnes (hammerklaver) | ||
| Beethoven: Folkesanger | ||
| Christiane Karg (sopran), Alina Ibragimova (fiolin), Christian Poltéra (cello), Kristian Bezuidenhout (hammerklaver) | ||
| Beethoven: Strykekvartett nr. 7 i F-dur, op. 59 nr. 1 (1806) | ||
| Quatuor Ébène | ||
|
|
||
| Fredag 7 august 2020 | ||
| 10.15 | Konsertintroduksjon | Riddersalen |
| Konsertintroduksjon ved Erling Sandmo (på norsk) | ||
| 11.00 | Konsert | Riddersalen |
| Beethoven: Variasjoner over «Ein Mädchen oder Weibchen» fra »Die Zauberflöte», op. 66 (c.1798) | ||
| Christian Poltéra (cello), Kristian Bezuidenhout (hammerklaver) | ||
| Tobias Broström: Drømvariasjoner (2011) | ||
| Håkan Hardenberger (trompet), Colin Currie (perkusjon) | ||
| Beethoven: Andante con variazione, WoO 44 nr. 2 (1792 – 1800) | ||
| Avi Avital (mandolin), Kristian Bezuidenhout (hammerklaver) | ||
| Beethoven: Variasjoner over en vals av Diabelli, op. 120 (1819 – 1823) | ||
| Paul Lewis (klaver) | ||
| 13.00 | Åpent hus på Slottet (Musikk ved elever fra Kvinnherad kulturskule) | |
| 15.00 | Samtale | Riddersalen |
| Samtale om Beethoven og festivalprogrammet med Jan Swafford og Leif Ove Andsnes (på engelsk) | ||
| 16.30 | Konsert | Riddersalen |
| Beethoven: Klaversonate nr. 7 i D-moll, op. 10 nr. 3 (1798) | ||
| Kristian Bezuidenhout (hammerklaver) | ||
| Beethoven: Adagio for mandolin og klaver i Ess-dur, WoO 43 nr. 2 (1796) | ||
| Avi Avital (mandolin), Víkingur Ólafsson (klaver) | ||
| Beethoven: Sonatine for mandolin og klaver i C-dur, WoO 44 nr. 1 (1796) | ||
| Avi Avital (mandolin), Víkingur Ólafsson (klaver) | ||
| Beethoven: Klavertrio i B-dur, op. 11 (siste sats: Tema con variazioni) (1797) | ||
| Bjørn Nyman (klarinett), Jakob Koranyi (cello), Leif Ove Andsnes (klaver) | ||
| Ketil Hvoslef: Beethoven Trio (1997) | ||
| Bjørn Nyman (klarinett), Jakob Koranyi (cello), Leif Ove Andsnes (klaver) | ||
| Beethoven: Strykekvartett nr. 16 i F-dur, op. 135 (1826) | ||
| Quatuor Ébène | ||
| 20.30 | Konsertintroduksjon | Kvinnherad kyrkje |
| Konsertintroduksjon ved Jan Swafford (på engelsk) | ||
| 21.15 | Konsert | Kvinnherad kyrkje |
| Beethoven: Strykekvartett nr. 11 i f-moll, op. 95 (1810) | ||
| Quatuor Ébène | ||
| Beethoven: Fiolinsonate nr. 10 i G-dur, op. 96 (1812) | ||
| Alina Ibragimova (fiolin), Kristian Bezuidenhout (hammerklaver) | ||
| Beethoven: Klavertrio i B-dur, op. 97 (1811) | ||
| Guro Kleven Hagen (fiolin), Jakob Koranyi (cello), Víkingur Ólafsson (klaver) | ||
|
|
||
| Lørdag 8 august 2020 | ||
| 10.30 | Konsert | Kvinnherad kyrkje |
| Beethoven: Cellosonate nr. 2 i g-moll, op. 5 no. 2 (1796) | ||
| Christian Poltéra (cello), Jonathan Biss (klaver) | ||
| Joe Duddell: Catch I , II and III (2009) | ||
| Håkan Hardenberger (trompet), Colin Currie (perkusjon) | ||
| Beethoven: Klaversonate nr. 27 i e-moll, op. 90 (1814) | ||
| Jonathan Biss (klaver) | ||
| Beethoven: Klaversonate nr. 30 i E-dur, op. 109 (1820) | ||
| Jonathan Biss (klaver) | ||
| 13.00 | Utstillingsforedrag | Riddersalen |
| Foredrag om utstillingen ved Gunnar Danbolt (på norsk) | ||
| 14.30 | Konsert | Riddersalen |
| Beethoven: Strykekvartett nr. 3 i D-dur, op. 18 nr. 3 (1798 – 1800) | ||
| Quatuor Ébène | ||
| Beethoven: Septett i Ess-dur, op. 20 (1799 – 1800) | ||
| Guro Kleven Hagen (fiolin), Henninge Landaas (bratsj), Jakob Koranyi (cello), Karol Ciesluk (kontrabass), Bjørn Nyman (klarinett), Per Hannisdal (fagott), Ragnhild Lothe (horn) | ||
| 16.45 | Konsertintroduksjon | Kvinnherad kyrkje |
| Konsertintroduksjon ved Erling Sandmo (på norsk) | ||
| 17.30 | Konsert | Kvinnherad kyrkje |
| Toru Takemitsu: Paths (in memoriam Witold Lutosławski) (1994) | ||
| Håkan Hardenberger (trompet) | ||
| Beethoven: Große Fuge op. 134 for klaver fire hender (1825) | ||
| Víkingur Ólafsson (klaver), Leif Ove Andsnes (klaver) | ||
| J. S. Bach transk. György Kurtág: 3 Koralen preludier | ||
| Víkingur Ólafsson (klaver), Jonathan Biss (klaver) | ||
| Hindemith: Trompetsonate (1939) | ||
| Håkan Hardenberger (trompet), Leif Ove Andsnes (klaver) | ||
| Beethoven: Strykekvartett nr. 14 i ciss-moll, op. 131 (1826) | ||
| Quatuor Ébène | ||
| 22.00 | Konsert | Riddersalen |
| J. S. Bach arr. for mandolin av Avi Avital: Chaconne fra Partita nr 2. BWV 1004 (1717 – 1720) | ||
| Avi Avital (mandolin) | ||
| Beethoven: Fantasia i g-moll, op. 77 (1809) | ||
| Víkingur Ólafsson (klaver) | ||
| Rolf Wallin: Realismos Magicos (2014) | ||
| Colin Currie (perkusjon) | ||
| Vivaldi arr. Avital: Konsert for lutt i D-dur, RV. 93 (1730 – 1731) | ||
| Avi Avital (mandolin), Guro Kleven Hagen (fiolin), Henninge Landaas (bratsj), Jakob Koranyi (cello), Karol Ciesluk (kontrabass), Kristian Bezuidenhout (cembalo) | ||
| Lene Grenager: Utdrag fra Mixed Handedness for solocello (2017) | ||
| Lene Grenager (cello) | ||
| Beethoven: Folkesanger | ||
| Christiane Karg (sopran), Guro Kleven Hagen (fiolin), Jakob Koranyi (cello), Jonathan Biss (klaver) | ||
|
|
||
| Søndag 9 august 2020 | ||
| 10.15 | Foredrag | Riddersalen |
| Jan Swafford: Keeping the Whole in View: The Making of the Fifth Symphony (på engelsk) | ||
| 11.30 | Konsert | Riddersalen |
| Beethoven: Klavertrio nr. 3 i c-moll, op. 1 nr. 3 (1795) | ||
| Alina Ibragimova (fiolin), Christian Poltéra (cello), Leif Ove Andsnes (klaver) | ||
| Lene Grenager: Kvartett (2005) | ||
| Bjørn Nyman (klarinett), Guro Kleven Hagen (fiolin), Jakob Koranyi (cello), Leif Ove Andsnes (klaver) | ||
| Beethoven: Klaversonate nr. 32 i c-moll, op. 111 (1821 – 1822) | ||
| Víkingur Ólafsson (klaver) | ||
| 15.00 | Samtale | Riddersalen |
| Erling Sandmo i samtale med festivalmusikere og Jan Swafford – hva har vi opplevd under festivalen, og hva har vi lært om Beethoven? (på engelsk) | ||
| 16.00 | Konsert | Riddersalen |
| Beethoven: Lieder | ||
| Christiane Karg (sopran), Leif Ove Andsnes (klaver) | ||
| Beethoven: Symfoni nr. 7 i A-dur, op. 92: II. Allegretto (1811 – 1812) arr. Hummel (c.1830) | ||
| Ingrid Søfteland Neset (fløyte), Alina Ibragimova (fiolin), Christian Poltéra (cello), Leif Ove Andsnes (klaver) | ||
| Marius Neset: Nytt verk | ||
| Ingrid Søfteland Neset (fløyte), Marius Neset (saksofon), Christian Poltéra (cello), Leif Ove Andsnes (klaver) | ||
| Beethoven: Klavertrio i Ess-dur, op. 70 nr. 2 (1808) | ||
| Alina Ibragimova (fiolin), Christian Poltéra (cello), Jonathan Biss (klaver) | ||
‘
