BLODIG I BERLIN
Carmen har budt på utfordringer for Ole Anders Tandberg på Deutsche Oper. – Det har vært som å jobbe med et danseensemble på krykker.
AV THOMAS KOLBEIN BJØRK OLSEN
FOTOS: Carmen på Deutsche Oper: Marcus Lieberenz. Ole Anders Tandberg: Thomas Kolbein Bjørk Olsen
Toppfoto: Markus Brück som Escamillo
Tandberg prøver ikke å sjokkere. Men det sier han kanskje for å holde forventningene nede. Vi møter regissøren i Deutsche Opers restaurant på hviledagen mellom en generalprøve som «gikk til helvete» og en premiere hvor han skal bues ut.
I dag, i et slags limbo, sitter han innendørs med ytterfrakken på og med et varmt skjerf rundt halsen. Han bestiller en bitteliten flaske med vann. Og et tykt manus ligger på bordet.
Det har vært noen trøblete måneder i Berlin. Etter premieren på Den glade enke på Kungliga Operan i Stockholm i november, dro han til Tyskland for å påbegynne arbeidet med den langt mørkere historien om Carmen. Og mørkt ble det.
Hinderløp
På julaften ble Deutsche Opers hovedscene totalskadd av en oversvømmelse.
– Alt stoppet opp. Vi kom ikke inn på scenen under prøvetiden. Det måtte bygges en ny maskin til dreiescenen og lysriggen var redusert til nesten ingenting. Scenografi, lys og musikk, alt er en del av orkesteret som skal spille sammen. Det har vært ganske amputert. Litt som å lede et danseensemble på krykker, oppsummerer Tandberg, og legger til; – Til tross for dette blir det premiere som planlagt.
Publikum får noen flere pauser enn vanlig, mens scenen forberedes for neste scene. At rytmen i forestillingen avbrytes, beskriver regissøren som utilfredsstillende. Men oppsetningen må tilpasse seg en hovedscene som går for halv maskin en stund fremover.
Nye sider og nyanser
Sex, dop og drap var ingen suksessoppskrift på Paris’ operascener i 1875, det fikk Georges Bizet bittert erfare. Etter skandalen ble komponisten rammet av depresjon, og få måneder senere døde han av hjerteinfarkt, bare 36 år gammel. Bizet fikk aldri vite at Carmen skulle bli en suksess.
– Hva gjør man når man får Carmen mellom hendene to århundrer senere?
– Da tenker jeg at man kan åpne den med ett nytt scenespråk som tilhører vår tid. Så kan man lokke frem helt nye nyanser, helt nye sider, en helt ny opplevelse og forståelse av et mesterverk, sier Tandberg.
Han liker kontrastene i musikken og at hver sang behandles som sitt eget lille nummer.
– Dette er operakomikk i en slags musikalform. Her kommer det en trist arie etter et veldig løssluppent nummer, og publikum blir i mer eller mindre grad invitert til å klappe. Det tok litt tid for meg å oppdage at Carmen er slik. Jeg tenker på den som en tragisk historie. Men Bizet selv ser på den som en operette med en fryktelig fæl slutt. Det sier litt om hans innstilling til sin egen musikk. Humor er en viktig del av en teateropplevelse, jeg syns det er viktig både å få lov til å le og gråte.
Tandberg har selv aldri hatt noe personlig forhold til operaen. Carmen hadde han bare møtt på en og annen sigareske og rosinpakke før han ble invitert tilbake til Deutsche Oper, etter at de satte opp hans versjon av Lady Macbeth fra Mtsensk for tre år siden.
Blodig forestilling
I den norske regissørens versjon spår Carmen fremtiden, og leser om sin egen død, i blodige menneskehjerter i stedet for en tradisjonell kortstokk. Det er et makabert stykke opera han serverer. Fra sceneteppet stirrer et okseøye på publikum. Huden er flådd av og eksponerer muskelvev og blodårer. Her får man et varsel om at det ikke bare blir dans med roser i munnen, men også bokstavelig talt blodig alvor de neste 200 minuttene.
På dreiescenen står en sirkelformet plaza de toros som fungerer både som kampplass og tribune for dramaet som utspiller seg.
– Hvordan skal man få pasjonen til å gå over i en kjærlighet som varer livet ut? Det viser seg nesten å være en umulighet. Det er flere som skiller seg enn som holder sammen. For «nærast er du når du er borte. Noko blir borte når du er nær», som Tor Jonsson så presist sier det i sitt dikt. Når du er forelsket i meg føler jeg meg fanget og det blir for trangt. Og når du viser mindre interesse for meg blir jeg helt gal. Det er den mekanismen Carmen handler om, noe som også kommer til uttrykk i «Habaneraen», kjærlighetens paradoks, sier Tandberg.
– Dette høres tidløst ut.
– Ja! Sånn er det å være menneske.
Da og nå
Før Tandberg kan tilføre noe nytt til en av verdens mest spilte operaer må han, som han selv uttrykker det, først forholde seg til fengselet rammene rundt operaen har skapt.
– Det må være soldater, arbeidere, en uttalt drøm om å komme til den andre siden, et slags frihetens land og en revolusjonær situasjon, der det er opprør mot overmakten som Don José er en del av. Han må gi slipp på alle sine idealer, sin gudfryktighet, sin fromhet og moral, om han skal forlate den han egentlig burde elske, Micaëla, og gå over til den andre siden hvor Carmen er. Når alle de komponentene er på plass kan man begynne å se på dagens samfunn. Hvordan ser det ut der soldater okkuperer land i dag? Hvor er det en drøm om å komme til den andre siden? Hvor flykter man i håp om en bedre fremtid? Hva smugler man over grensene? Og hvor blir de mest bestialske forbrytelsene begått?
Til slutt ble tyrefektingen det tyngste loddet på vekten, da Tandberg skulle ta en beslutning om produksjonens visuelle retning.
Bizets fantasier
– Toreadoren fremstilles som en slags personifisering av mannlig potens og styrke, og poenget er at han er et menneske som våger å stå ansikt til ansikt med døden. Men samtidig blir han årsaken til Carmens dødskamp. Men nå er det vel ikke så mange steder igjen hvor tyrefekting fortsatt er lovlig. Så vi endte opp i Mexico, selv om det egentlig ikke er så viktig hvor forestillingen foregår.
Vi møter meksikansk mafia som slakter folk og etterlater likene i grøfter. Istedenfor narkotika er det menneskeorganer som smugles over scenen på Deutsche Oper. Barnekoret er sminket med meksikanske dødsmasker, sørgekoner med sorte slør og lakenspøkelser er med på å skape guffen stemning.
Det første tegnet på at Tandberg ikke faller i smak hos alle under premieren, kommer da toreadoren kutter av oksens testikler og gir troféet til Carmen. Det bues mot scenen, og hysjes fra sidelinjen.
– At Carmen er sigøyner, hvordan håndterer man det i 2018?
– Nei, det der er jo selve problemet med operaen. Ikke bare er den avleggs, Bizet hadde ikke en gang vært i Spania da han skrev den. Dette er en fransk borgerlig komponists mannlige drømmer om en seksuelt utagerende, mystisk kvinne som tilhører et folk han ikke har noe annet enn fantasier om. Dette gjør det jo problematisk selvfølgelig. Vi har valgt ikke å forholde oss til at hun er sigøyner. Vi har ingen sigøynerromantikk i forestillingen på den ene siden, og på den andre forholder vi oss veldig sterkt til det bilde man har av Carmen. Altså den mørkhårede kvinnen i store kjoler med masse volanger, som røyker sigar og har en rose i munnen. Vi leker med klisjéen. Du har også smuglerne, de ser ut som gangstere fra en Tarantino-film, uten at noe av dette forholder seg til noen slags realisme. Man kunne ikke plassert Carmen i et romfolkmiljø, da hadde man støtt på mange problemer. Nå sier vi bare at dette er Carmen, og Carmen ser sånn ut, forklarer regissøren.
Publikum buer gjerne
Kollegene på Deutsche Oper har advart Tandberg om at de har et vokalt publikum.
– Tradisjonelt er de mer aktive, de liker stort sett ikke det som vises og buer gjerne.
– Har du opplevd det?
– Nei jeg har aldri blitt buet faktisk. Men jeg har bare hatt én premiere her tidligere, så vi får se hvordan det går nå. Carmen skal gjøres på én bestemt måte mener mange.
Don José har røsket ut sin elskede Carmens hjerte og holder det over hodet, som en toreadors trofé. Carmen ligger i fosterstilling, død, på tribunen. Teppefall. Publikum jubler og klapper for sangere og orkester. Da regissøren kommer ut på scenen, starter buingen.
Tandberg tråkker tyskerne på tærne, og verdens mest elskede opera fortsetter å provosere, 143 år etter Carmens første skandale på Opéra-Comique i Paris.
Ole Anders Tandberg på Deutsche Oper:
Carmen spilles frem til midten av juni.
Lady Macbeth fra Mtsensk returnerer til Berlin med tre forestillinger i april.
I oktober har Tandberg premiere på Wozzeck, sitt tredje prosjekt med Deutsche Oper.
