Dextra Musica

ARTIKKEL: I november verserte en hissig debatt om transport av cello på fly. Flyselskapet Norwegian ville ha celloene, som normalt fraktes med cellobillett i eget flysete, ut av kabinen og ned på transportbåndet. Det så ingen transportmessige forskjeller mellom cello og gitar. Striden ble kortvarig: Da Truls Mørk truet med å emigrere om dette skulle bli norsk praksis, trakk flyselskapet forbudet, og celloer reiser som før.

En aktør som nok kunne ha kommet med noen relevante opplysninger om verdien av celloer kontra gitarer, var Sparebankstiftelsen DnB NOR. Gjennom datterselskapet Dextra Musica har de siden 2006 kjøpt inn 60 fremragende strykeinstrumenter for i alt 175 millioner kr, som de låner ut til norske musikere. «Dette er en ordning mange utlendinger misunner oss,» sa Guro Kleven Hagen i et intervju med KM i fjor.

Så godt som alle norske toppstrykere spiller på et Dextra-instrument. Det samme gjør de største talentene i neste generasjon. Hva er bakgrunnen for denne ordningen? Daglig leder for Dextra Musica, Anders Bjørnsen, svarer:

– Det hele begynte i 1990, da cellisten Øystein Birkeland kom til ABC-bank og trengte et instrument. Han forklarte at det var vanlig i utlandet at finansinstitusjoner hjalp solister med slike investeringer. Det førte til at banken kjøpte inn instrumenter til fiolinistene Terje Tønnesen og Atle Sponberg, bratsjisten Lars Anders Tomter og Øystein Birkeland.

Hva med et fond?

Instrumentene var i bankens eie frem til 2009. I mellomtiden hadde Øystein Birkeland kommet opp med en ny idé: Hvorfor ikke opprette et fond til innkjøp av gode instrumenter til de fremste stryker-talentene i landet? Han var heldig med timingen: I forbindelse med bankfusjonen for det som skulle bli DnBNOR hadde man funnet en stor sum “herreløse” midler i Sparebanken NORs balanse, penger som var skutt inn av kunder i løpet av de siste 175 år.

Sparebankene hadde kun to alternativer for disponering av overskudd: Legge midler til egenkapitalen eller dele ut midler til lokalsamfunnet de opererte i. Som et svar på dette ble Sparebankstiftelsen DnBNOR til almen-nyttige formål opprettet. Da Birkeland kom med sitt forslag fant stiftelsen at kunst og musikk i høyeste grad var allmennytte, og opprettet selskapene Dextra Musica og Dextra Artes. Sistnevnte er rettet mot billedkunst, og har bl.a. kjøpt inn hele Nikolai Astrup-samlingen og gitt den permanente utstillingslokaler i Bergen.

Håndsrekning

Dextra betyr håndsrekning på gresk. Det er en mild formulering, for et godt instrument er avgjørende for en musiker. Hva som er betalt for hvert instrument er hemmelig, men rask hoderegning viser at de 60 instrumentene Dextra Musica har kjøpt har en gjennomsnittspris som i høy grad overgår initialkostnadene andre arbeidstakere har for å komme i gang. Buer må musikerne selv skaffe. De er ikke billige de heller. En god bue koster minst kr. 50.000.

Det unike med Dextra Musica er at musikerne får låne instrumentene på permanent basis i ti år av gangen. De yngste for kortere perioder; det er tidlig å bestemme seg for en musikerkarriere når man er 13, slik de yngste Dextra-musikerne er. Når låneperioden er over, foretas en evaluering. Kravet er at låneren er aktivt utøvende på høyt nivå.

– Er denne ordningen unik?

– Vi er den eneste samlingen som låner ut instrumentene på permanent basis. Den største samlingen i verden tilhører Chi Mei Foundation på Taiwan. De har over 600 strykeinstrumenter, men spranget i kvalitet er større enn hos oss, og de låner bare ut instrumentene kortvarig. De eier f.eks. Ole Bulls Guarneri del Gesu fra 1744, som Henning Kraggerud fikk låne til Ole Bull-filmen. Ellers låner de bare ut til enkeltkonserter.

Dextra Musica-samlingen er altså en mer musikernær ordning. Og godt er det, for instrumenter er ikke samlerobjekter. De blir bedre av å spilles på. Internasjonale konsulenter foretar utvalget, og til vedlikehold har man inngått avtale med den Cremona-utdannete fiolinmakeren Jacob von der Lippe.

– Men det kreves vel noe tilbake av disse låntakerne?

– Ja, de må stå til rådighet for Dextra Musica fem dager i året. Vårt allmennyttige formål har også en annen målgruppe: barn og unge. Hver uke i året er Dextra-musikere på besøk i landets kulturskoler, enten som solister eller pedagoger. Hundrevis av barn inspireres på denne måten til å spille.

Innsats for barn

Engasjementet for barn stopper ikke der. Dextra-fiolinist Berit Cardas (Vertavo-kvartetten) tok for et par år siden et nytt initiativ overfor fondet: For å inspirere barn på hennes hjemsted, fikk hun kjøpt inn et klassesett på 30 fioliner av billigtypen, og opprettet orkesteret Slattum Bulls på Slattum barneskole.

– Barna har fått gratis undervisning og dette har blitt en kjempesuksess. Vi har måttet gå til innkjøp av nok et klassesett. Orkesteret opptrådte på Mini-Øya med Slattum Requiem, der hele skolen var med og sang i bl.a. Hallelujakoret fra Messias. Dette er et prosjekt vi ønsker å få til også andre steder, forteller Bjørnsen.

Nivåhevingen i norsk musikkliv, som har vakt betydelig oppsikt utenlands, har mange årsaker. Dextra Musica er en viktig komponent.

Dextra Musica: www.sparebankstiftelsen.no/id/965.0

Av Hilde Holbæk-Hanssen

HILDE HOLBÆK-HANSSEN er seniorrådgiver i MIC Norsk musikkinformasjon, med ansvar for kunstmusikk.