DIGITALISERINGENS KUNST
Det er en kunst å digitalisere kunsten. Kanskje er det også en kunst å kjenne digitaliseringens kunstneriske grense?
TEKST BERNT. E. BAUGE
Direktør for Bergen Filharmoniske Orkester
TOPPFOTO BERNT E. BAUGE. Foto: Magnus Skrede
Digitalisering er mantraet på alles lepper for tiden, også i kulturfeltet. Nettstedet «Bergen Nå» er under etablering. «Den digitale tsunamien er på vei, vi må være fremoverlente», uttaler Festspillenes styreleder og direktør til BT, og varsler en forandringens vind for Festspillene. Som digitalt engasjert kulturleder tror også jeg det er viktig å se potensialet og utfordringene, men vil samtidig rope et forsiktig varsko’ her!
For å ta utgangspunkt i egen virksomhet: Musikkselskapet Harmonien – Bergen Filharmoniske Orkester ligger helt i front blant norske kulturinstitusjoner i digital tilgjengelighet. Siden etableringen av vår strømmetjeneste i 2015 har vi skrittvis bygget opp vårt digitale konserttilbud gjennom BergenPhiLive. Årlig produserer vi nå 12-14 konserter og forestillinger for live overføring i høykvalitets lyd og bilde på nettet, hvoretter opptakene redigeres og deretter publiseres i vårt åpne digitale konsertarkiv.
Nærmere 100 verk ligger etterhvert tilgjengelig – foreløpig også gratis – for publikum world wide. Classical Iconoclast skrev etter livestreamen av Berlioz’ Requiem som åpnet Festspillene: «The Bergen Philharmonic … are now revitalized and dynamic, very much one of the great orchestras of Europe. Even their livestream is classy».
Digitalt fra vugge til grav
Fra en beskjeden start i 2015 med 20.000 som var innom sendingene, passerte vi over 100.000 nett-publikummere i 2017. Den grunnleggende tanken bak satsningen er å nå bredere ut, ikke minst til et publikum som ikke så lett finner veien til våre live konserter. Vi har allerede gjennomført en første pilot med en digital «torsdagskonsert med Harmonien»for pasienter ved Bergen Røde Kors sykehjem. Gjennom et samarbeid med Bergen kommune håper vi at det digitale konserttilbudet vårt skal bidra til økt livskvalitet for mange i livets siste fase.
På samme måte som vi har utviklet en egen spilleliste, «Nystemt», som nybakte foreldre kan benytte seg av i rolige ammesituasjoner.
Vi søker stadig nye digitale måter å virkeliggjøre vår visjon på om å være det åpne orkester for mennesker gjennom hele livsløpet.
Digitalt etterliv
Og det handler om å tilføre merverdi til ressurskrevende konserter og forestillinger ved å gi disse et «digitalt etterliv», ikke minst til glede og nytte for det publikum som ønsker et gjensyn med en fremførelse de har opplevd live.
En stor del av vårt digitale publikum befinner seg utenlands, med størst nedslagsfelt i Europa og USA. Dermed bidrar digitaliseringen godt inn i orkesterets internasjonale strategi og omdømmebygging. Ved å koble oss på plattformer som Bachtrack og Gramophone øker den internasjonale utbredelsen og tilgjengeligheten, og gjennom den internasjonale nettverksorganisasjonen IMZ får vi presentert vårt digitale konsertprogram for sentrale europeiske aktører innenfor musikk og medier.
Så venter vi på at også kino-Norge våkner og oppdager potensialet ved å påta seg en utvidet rolle som formidler av konserter og forestillinger med Bergen Filharmoniske Orkester og andre leverandører av musikk- og scenekunst på kinolerrettet via nettet. Ikke minst vårt nære samarbeid med Bergen Nasjonale Opera kan gjøre overføring av operaforestillinger fra Grieghallen til kino særlig velegnet. Vårens produksjon av Den flyvende hollender var et glimrende eksempel på vellykket streaming.
Tid for egen kultur tv-kanal
I vår tids rivende medieutvikling er det et betydelig fortrinn å kunne være sin egen digitale produsent og ha produkter som kan tilbys både for lineære og nettbaserte tv-kanaler. Dette skjedde nå inn mot NRK, som forhåndskjøpte vår egenproduserte tv-versjon av Berlioz’ Requiem. En milepel det også.
I lys av dette bør tiden være inne for kulturfeltet til å tenke etablering av en egen tv-kanal for distribusjon av kulturprogrammer, både lineært og på nett. I samarbeid med en nestor i norsk tv-produksjon av kultur, Stein-Roger Bull, har vi tatt til orde for Bergen som lokalisering for Bulls idé om kultur-kanalen «Premiere»: I korthet en kultur tv-kanal på nettet som henvender seg til et kulturinteressert publikum. I motsetning til alle nett-tv kanaler er dette fra Bulls side tenkt som en kombinasjon av lineær-tv, som hver kveld, året igjennom byr på et nytt program, en premiere, med konserter og forestillinger fra inn- og utland, og nett-tv som byr på en programbank tilgjengelig 24-7.
Digitalt kultursenter i Norge
Ambisjonen bør være at dette skal bli det nye digitale kultursentret i Norge. Med adresse Bergen. Dette er naturlig fordi byen har betydelige kulturinstitusjoner og ikke minst har den en kulturengasjert og digitalt fremoverlent kommune.
Bergen Filharmoniske Orkesters digitale satsning har utelukkende vært mulig takket være generøs støtte fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Fra statens side har det hittil vært mest festtaler. Når kulturministeren nå tydelig setter digitalisering på den kulturpolitiske agendaen, håper jeg at den nye kulturmeldingen vil stake ut en retning som særlig handler om tilgjengelighet, formidling og publikumsbygging, og at pilotprosjekter kan bli satt ut i livet som kan komme hele kulturfeltet til gode gjennom erfarings- og kompetansedeling, med staten som sterk finansiell medspiller. En nett tv-kanal for kulturprogrammer kunne vel være forsøket verdt?
Digitale frisoner også
Den klassiske musikken er i sin natur analog, og selv for en fremoverlent digital kulturaktør tror jeg det er viktig også å skjønne digitaliseringens kunstneriske grense.
«Publikum fyller ikke opp kulturhusene, kunstkonsumet er digitalt», hevdet BI-professor Anne Brit Gran på Bergen Digital Summit forrige uke. Det er etter mitt syn et feil premiss for den kulturpolitiske satsning på dette feltet fremover. NTOs publikumsstatstikk for hele det institusjonaliserte musikk- og scenekunstfeltet viser tvert om et vedvarende høyt publikumbesøk. Bergen Filharmoniske Orkester har tidenes høyeste besøkstall tre år på rad. Vår digitale formidling og kommunikasjon bidrar til det. Men vi bør også møte den «digitale tsunamien» ved å ikle oss den analoge rustningen.
Jeg tror menneskets behov for digitale frisoner vil bli enda viktigere jo sterkere digitaliseringen brer om seg og inn på alle livets områder. Våre konsertsaler, teatre og kulturhus må fortsatt være de livets pustehull vi trenger, der vi kan møte kunstneren og oppleve kunsten direkte og nært og uten digitale filtre. Slik sett håper jeg musikk- og scenekunstfeltet – om enn aldri så digitalt fremoverlent – også i fremtiden kan være et bolverk for de analoge akustiske opplevelsene. Med digitaliseringen som hjelpemiddel, ikke som et mål i seg selv.
