DON CARLO PÅ SKÄRET
Opera på Skäret ved Ljusnarens strand utenfor Kopparberg i Bergslagen, er Sveriges største sommeropera. Her har norske sangere gjort seg sterkt gjeldende de siste årene.
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
FOTO ANDREAS HYLTHÉN
Toppfoto: Ingegjerd Bagøien Moe som Elisabeth av Valois og Matilda Paulsson, som alternerte med Siv Oda Hagerupsen som prinsesse Eboli.
Det er rift om rollene i Opera på Skäret. Siden 2004 har sommeroperaen oppnådd høyt ry, og norske sangere kan vise til en fin statistikk hva angår kvinnelige hovedroller. I 2016 og 2017 spilte den norske sopranen Elisabeth Teige de kvinnelige hovedrollene i henholdsvis Den flyvende hollender og Madama Butterfly der. I november 2017 stilte 150 sangere fra hele verden til audition i Stockholm for sommerens forestilling, Verdis Don Carlo. Sopranen Ingegjerd Bagøien Moe fikk rollen som Elisabeth av Valois, men mezzosopranen Siv Oda Hagerupsen sang prinsesse Eboli. De andre rollene ble spilt av sangere fra Australia, Ukraina, Tyrkia, Latvia, Sverige, Sør-Korea, Spania, Wales og Italia. Regissør var britiske William Relton og musikalsk leder var tyske Michael Balke
Den norske mafiaen
– Siv Oda og jeg ble kalt den norske mafiaen, smiler Ingegjerd Bagøien Moe. – Vi jobbet i Kopparberg i to måneder. Der hadde vi prøver i nesten hele juli, med premierer 28. og 29. juli. Vi hadde tolv forestillinger, delt på to rollebesetninger i juli og august.
– Det ble en flott opplevelse å være med på Don Carlo. Det er en helt fantastisk opera, med vakker, følsom og dramatisk musikk og en sterk og dramatisk historie med mange vanskelige menneskeskjebner. Jeg synes Elisabetta er en veldig vakker rolle som jeg elsket å tolke. Hun er en sterk person selv om hun på en måte er et offer i sin vanskelige livssituasjon, dratt mellom sin sterke kjærlighet til Don Carlo og aksept av sin skjebne og plikt.
Pris og gode kritikker
Ingegjerd Bagøien Moe fikk en pris av Opera på Skäret for sin tolkning av Elisabetta. – Jeg ante ikke engang at de delte ut priser eller stipender på Opera på Skäret, så jeg ble både overrasket, rørt og glad da jeg tok imot prisen i påsyn av alle solister, kor, musikere, dirigent og produksjonsteamet.
Og det var kanskje ikke så rart, for hun fikk strålende omtale i musikkritikeren Per-Arne Jonssons blogg:
«…. Ett av skälen till det var kvällens Elisabetta – Ingegjerd Bagøien Moe. Hennes vokala och sceniska lyskraft gjorde henne till centralpunkt varje gång då hon var på scenen. Det är sällan jag fått uppleva att en sångare/sångerska som jag aldrig tidigare hört talas om tidigare imponerat så i varje detalj. Det var en ren knockout. Hennes röst har en unik skönhet i sina skiften från spunnet silver till flödande guld. Den är helt egaliserad och klingar fritt och klart från det lägsta till det högsta. Hon är kapabel till finspunnen lyrik och intensiv dramatik. Hennes agerande på scenen var intelligent och helt fritt från poserande. Hon var totalt trovärdig i rollen och dess slitning mellan kärlek och att acceptera sitt öde. Detta är en sångerska för världens stora scener! Roller som Amelia (Maskeradbalen) och Elsa (Lohengrin) känns helt självklara för henne. Och naturligtvis hennes egen drömroll just nu – Tosca!»
Klassisk oppsetning
For Siv Oda Hagerupsen var det den andre oppgaven i Kopparberg; hun spilte rollen som Suzuki i Madama Butterfly i 2017. Eboli i Don Carlo er en rolle hun har drømt om i mange år.
– Siden jeg har en sterk interesse for historiske operaer, der mye av handlingen og karakterene i dem er virkelige, var jeg veldig, veldig glad for at min første Don Carlo var en klassisk oppsetning, med kostymer, scenografi og alt annet fra riktig tidsepoke! Oppsetningen ble uhyre godt mottatt av både publikum og kritikere, og et av aspektene som ble fremhevet, var at det var meget godt laget i riktig stil, sier Hagerupsen. Hun gjør seg også noen refleksjoner om ressursbruk:
God økonomi å leie produksjoner
– Don Carlo er, tross sitt dramatisk spennende innhold, interessante rollekarakterer, og vakre musikk, en opera som blir satt opp relativt sjelden. Derfor syns jeg det er synd at ikke flere operahus kom og så denne oppsetningen. Så vidt jeg vet, var det bare GöteborgsOperan samt Anne Felberg fra Oscarsborgoperaen i Norge som kom og så den. Jeg tenker at i dagens situasjon, med hensyn til både økonomi og bruk av ressurser, kunne det vært både interessant og fornuftig å leie hverandres operaproduksjoner, slik at flere kunne fått glede av dem. Spesielt når det er en slik påkostet og profesjonell produksjon, som ble en stor suksess både hos publikum og i fagmiljøet, og som i tillegg sjelden settes opp. Det er synd at alt arbeidet som ligger bak den storslagne scenografien og de fantastiske kostymene, bare blir brukt til en oppsetning – og så kasseres.
