FLYGELLOGISTIKK I VALDRES
Festivaler har et hemmelig bakland. På klassiske festivaler dreier det seg blant annet om flygler.
TEKST OG BILDER HILDE HOLBÆK-HANSSEN
Toppfoto: Trond Hellstrøm klar for demontering av flygel i Lyskapellet på Beitostølen.
Valdres Sommersymfoni er over. Festivalpublikum er tilbake i hverdag eller hytter. Kursdeltakende barn og foreldre har pakket instrumenter, sengetøy og noter og tatt fatt på ferien. Tilbake står pianohandler Trond Hellstrøm med den siste store oppgaven; pianoopprydding. I de to foregående ukene har han hatt lange arbeidsdager.
På Valdres Sommersymfoni i fjor, slo det meg at dette var en særdeles komplisert logistikk: Sommerkurs med 350 barn, halvparten med en foresatt, innkvarteres, bespises, har individuelle spilletimer, øving med pianist og i orkester. Alle har solistopptreden og orkesterkonsert. I tillegg pianokurs på kulturskolen. Et utall instrumentallærere og 20 pianister. Alle fraktes hit og dit. Den parallelle festivalen er en av Norges mest spredte med konserter over hele Valdres, der toppmusikere skal ha øvingsmuligheter, fraktes, bespises før og/eller etter konsertene osv. Da jeg nevnte dette for daglig leder Mona Kleven, sa hun:
– Ja og så har vi Trond Hellstrøm, da. Han kjører rundt og forsyner alle stedene med flygler.
– Hva? tenkte jeg. Men skjønte raskt at det ikke står flygler i alle kirker, gallerier, bibliotek, brannstasjoner og fjøs i hele Valdres. Selvfølgelig gjør det ikke det! Så da det ble klart at jeg skulle dekke festivalen noen dager i år, var mitt første ønske: En drømmedag med Trond Hellstrøm.
I ti år har han forsynt Valdres Sommersymfoni med flygler, flygeltransport og pianostemming. Da han kom opp første gang hadde han med seg to flygler i varebilen – for sikkerhets skyld, og jobbet gratis. Det fantes ikke et eneste flygel på Fagernes – kanskje med unntak av et i hotellbaren?
Og der begynte hans arbeid. Han fraktet instrumentene dit de trengtes i løpet av festivalen. Og stemte. Med årene har han opparbeidet seg en solid dugnadsgjeng, foreldre til barn i Valdresstrykerne, som får penger til orkesteret ved å bistå med montering, løfting og demontering. Hvert år, når programmet er klart, legger Hellstrøm en plan for hvilke flygler som passer til hvilke konserter, lokaler – og pianister.
– Man får jo oversikt med årene og det er viktig å kjenne forholdene, forklarer han. Planen viser hvor han trenger hjelp når, og så stiller en frivillig opp.
Til pianokurset, som holdes på Nord-Aurdal kulturskole, ribbes hele Valdres for pianoer ifølge Hellstrøm. Dagen før kurs/festivalstart er det en voldsom jobb med å få dem på plass og stemmes. Da har han med seg to av sine pianostemmere og bruker en dag på alle sammen – i år var det 18 i alt. Resten av tiden er han alene.
Kulturskolen
Klokken 8:15 tirsdag 27.juni tar jeg plass i passasjersetet i den spesialbygde varebilen.
– Hvor får man kjøpt slike? spør jeg.
– Slike får man ved å bestille en vanlig varebil, og be om å få den innredet slik jeg ønsker det. Det innebærer at forhandleren syns jeg er en skikkelig dust, men det må jeg tåle, smiler Hellstrøm. – Nå skal jeg skifte ut denne og har heldigvis funnet en som forstår behovene.
Dagens første oppgave er å gå gjennom flyglene på kulturskolen. Nord-Aurdal kommune har kjøpt inn to flygler i løpet av disse årene. Det ene står på kulturskolen, det andre har vært utlånt til Gjøvik i forbindelse med konsertserien Resonans i noen år, og hentet opp til Sommersymfonien. Fra nå av skal det bli i Fagernes hos et ungt pianotalent. I tillegg har Hellstrøm med seg tre flygler og to konsertpiano, som står i hotellet og på kulturskolen og fraktes til konsertarenaene etter behov.
Han slår noen akkorder på flyglene. Noen trenger ikke stell, andre må han stemme, justere for litt knirkete tangenter og andre lyder. Raskt skrur har løs klaviaturet, trekker det ut, lirker litt og på et kvarters tid er vi ferdige. Når vi kommer ut fra det siste flygelet, står klaverpedagog Grete Helle Rasmussen utenfor med en elev og spør: – Fant du ut av bankelyden? – Jada, nå er den borte.
Fagernes – Beitostølen
Neste stopp er Lyskapellet på Beitostølen, en utsøkt knøttliten bygning med to benkerader langs veggene. Et hjørne er dekket av store glassmalerier. Her står flygelet fra gårsdagens konsert med blant andre Eldbjørg Hemsing og Gunnar Flagstad. Hellstrøm går rutinert til verks: han legger ned notestativet, dekker klaviaturet med et loddent teppe og lukker lokket, legger et dekke over flygelets overflate og sider, hever frontens venstreside med en bukk, skrur løs venstre forben, monterer en treflåte på den flate siden, tipper det ned slik at det blir liggende på siden, skrur løs de to andre bena og pedalene og legger dem i egne etuier. Nå er det at den frivillige skulle ha vært der, men han dukker ikke opp, så jeg får æren av å være medhjelper.
Med en spesialsele hever Hellstrøm opp baksiden av flygelet på 400 kilo – og jeg smetter inn en liten tralle så langt inn det går, og vips er flygelet på plass. Det trilles ut, lastes opp på liften og kjøres inn i lasterommet. Her begynner en voldsom innpakking i vatterte tepper og fastspenning i vegg.
– Vi må jo være veldig forsiktige under slike transporter og ikke skade noe, forklarer Hellstrøm. – Denne Bechsteinen er med på en anbudskonkurranse til en institusjon på Østlandet for tiden. Veldig godt instrument!
Beitostølen Skrautvål
Nå går veien halvtimen tilbake til Fagernes og så et kvarter opp til Skrautvål kirke, der kveldens første konsert skal finne sted, med blant annet fremføring av Beethovens Kreutzer-sonate. Her kommer den frivillige, Olav Tronrud, som avtalt. Han har fire års erfaring med Sommersymfoni-virksomhet og syns tydeligvis at dette er en trivelig oppgave. Innkjøring og montering går som en lek. Det vil si, Hellstrøm, som får telefoner i ett kjør både fra bedriften i Oslo og fra festivalen, jobber med høyre hånd mens han holder mobilen i venstre.
Denne telefonen dreier seg om at det neste flygelet vi skulle flytte, fra hotellet til Bagn kirke, en halvtime sør for Fagernes, ikke kan hentes før etter kl. 17, fordi den engelske mesterpianisten Paul Lewis må ha det til å øve til neste dags konsert.
Trond Hellstrøm er roen og elskverdigheten selv, så at noen kommer og roter til hans oppsatte planer affiserer ham ikke. – Kl. 17? Javel. – Går det greit? spør han meg, som om det skulle ha noen betydning. – På en festival må man alltid ha rom for endringer, forklarer han.
Frivillig Tronsrud og menighetsrådsformann og Sommersymfoni-entusiast Rigmor Orderdalen Tveit, som har vært med på hele operasjonen, forlater kirken og Hellstrøm setter seg til å stemme. Han mener at jeg ikke behøver å vente på det, og vi avtaler å møtes i Strandefjordsalen på hotellet for neste økt kl. 17.
Fagernes – Bagn
Der stiller en ny pappa, Ketil Strømmen, som også syns flygeldemontering er morsomt. Det er faktisk det han syns er morsomst med hele Sommersymfonien. Og jeg får følelsen av at flygelmekking kanskje ikke er så ulikt bilmekking…
Når flygelet er på plass i bilen, kommer pianisten Paul Lewis vandrende og lurer på hvor det er blitt av flygelet han skulle øve på. Tydeligvis en misforståelse. Men Hellstrøm vet råd:
– Kanskje du heller vil øve på det instrumentet du skal ha bruke i morgen? Det du likte så godt sist du spilte på Gjøvik? sier han vennlig. – Det står oppe på kulturskolen, jeg skal høre om det er opptatt nå.
Det var opptatt, men Hellstrøm har et godt konsertpiano stående på hotellet, og det er Lewis veldig fornøyd med. Det er fascinerende å møte en fagmann som har så til de grader oversikt over hvilke instrumenter som passer til hvilke pianister.
– Vet du? sier han. – Jeg fikk telefon mens jeg stemte oppe i Skrautvål: Bechsteinen vant konkurransen! Det skal stå i den nye Hønefoss kirke, sier han fornøyd, før han setter kursen mot Bagn for ny innlasting, ny frivillig, ny montering og stemming, mens jeg drar til konsert med nystemt vinnerflygel i Skrautvål.
