Til innholdet

FOLKELIG OG FANTASTISK

Publisert: 01.05.2019



Fire dagers årstidsfeiring ga publikumsrekord for Contrasto-festivalen i Harstad.


AV INGA HELENE JUUL
FOTO TOM HELSTAD

Toppfoto: DRAMATIKK: Audun Iversens Dichterliebe ble et solid høydepunkt under Contrasto-festivalen i Harstad. Byens store stolthet imponerte med et følelsesregister ut av en annen verden.


I en kontrastrik landsdel hvor våren kan være over før du får snudd deg, og hvor alle fire årstider kan sveipe innom i løpet av en uke; hva passer bedre enn å bygge opp en festival rundt Vivaldis De fire årstider? Dette var én av samboerparet Knut Erik Sundquist og Berit Elisabeth Henriksens grunnideer da de bestemte seg for å stable en kammermusikkfestival på beina for drøye fire år siden. Sist helg ble Contrasto-festivalen arrangert for fjerde gang, og man kan konstatere at den er blitt en gedigen suksess, både musikalsk og publikumsmessig. De inviterte musikerne leverte tolkninger det kommer til å gå gjetord om i Harstad og omegn i lang tid framover. Tre av seks konserter var utsolgt, og det totale publikumstallet endte på godt over 1750 besøkende. Det er solid publikumsrekord. Klassiskmusikk.com var til stede på fem av seks konserter, og her er en rapport fra en kammermusikkfestival som greier både å være folkelig og kvalitetsbevisst på samme tid.

Gjester fra fjern og nær
Sundquist har gjennom sin årelange internasjonale kontrabasskarriere etablert kjennskap og vennskap med en rekke musikere verden over. Til årets festival hadde fiolinisten Alexander Sitkovetsky takket ja til å fronte Årstidene. Den London-bosatte stjernemusikeren ble i 2000 utropt til «Star of the New Century» av The Strad, og siden har karrieren hans skutt fart. Han har spilt med de beste orkestrene verden over, og i en alder av 36 er han også professor ved musikkhøgskoler i London, Manchester og Zürich. Solobratsjist i Den Norske Operas orkester, Aine Suzuki og bandoneonist Åsbjørg Ryeng gjestet også festivalen for første gang.

Til tross for festivalens korte eksistens er noen av musikerne allerede gjengangere. Cellist Jan-Erik Gustafsson er med for andre gang, mens pianist Nils Anders Mortensen har tatt turen fra Alta tre ganger. Atle Sponberg, som underviser ved Musikkonservatoriet i Tromsø, har vært med på alle festivalene. Det har også strykerstudentene hans. De utgjør grunnstammen i festivalorkesteret.

I år var hovedtrekkplasteret Audun Iversen. Barytonstjernen tilbragte barne- og ungdomsårene i Harstad og er bypatriot på sin hals. Harstadværingene er ikke mindre fan av Audun. Vel så kjent i byen er imidlertid også Auduns far, barytonen Knut Magne Iversen. Gjennom en lang karriere som sanger, kordirigent og sangpedagog er Iversen senior blitt en folkekjær utøver for flere generasjoner i Harstad-regionen. Sundquist og Henriksen inviterte like så godt begge to, og gjensynet mellom Audun, Knut og publikum ble hjertelig.

TRIVELIG: Det er alltid trivelig, både på scenen og blant publikum når festivalgeneral Sundquist briljerer på kontrabass. Her sammen med Jan-Erik Gustafsson. 

Schubert, Schumann og Sommerro
Et kjennetegn ved festivalen er variasjonen i programmene. Store klassiske verk står side om side med iørefallende underholdningsmusikk. I år kunne kammermusikkentusiastene meske seg med Franz Schuberts strykekvartett Døden og piken og Robert Schumanns Dichterliebe. En hel kveld var viet Astor Piazzollas enorme tangokatalog. Musikk av Johann Sebastian Bach var et slags gjennomgangstema på flere konserter. På åpningskonserten, som var et samarbeid mellom Contrasto, flere kor og musikere fra ulike profesjonelle ensembler i landsdelen, sto Bachs påskeoratorium. På samme konsert spilte Alexander Sitkovetsky «Chaconne» av samme komponist. Det ble en framførelse som fikk kritikerne som var tilstede, til å finne fram de aller største lovordene. I den andre enden av repertoarbunken fant vi musikalstoff, operasvisker og «Vårsøg» av Henning Sommerro

Støyperi og låve
Harstad er relativt godt forspent med tradisjonelle konsertlokaler. Fortsatt innehar byen landsdelens største konsertsal, og en av konsertene ble avholdt i Storsalen i Harstad kulturhus. Festivalledelsen er imidlertid bevisst på å velge utradisjonelle arenaer. På lørdag ettermiddag fremførte Audun Iversen og Nils Anders Mortensen Dichterliebe i Støyperiet, en gammel, nedlagt verkstedhall. Dette var for øvrig den første konserten som ble utsolgt, og det lenge før programmet var annonsert. Auduns opptredener i hjembyen er sjeldne. Det var fire år siden sist harstadværingene kunne høre bysbarnet på hjemmebane. Akustikken i verkstedhallen passet godt til programmet, som også besto av Bachs Sarabanda con partite med Nils Anders Mortensen og tre sanger av Sibelius. Audun imponerte stort, og en begeistret tilhører uttrykte det slik etter Dichterliebe: «For en formidling! Jeg kan ikke et ord tysk, men det her skjønte jeg.»

Søndagens ettermiddagskonsert var lagt til låven på Røkenes gård, et stykke utenfor Harstad sentrum. Det gode været førte til at et stort antall publikummere benyttet anledningen til å kombinere fysisk fostring og store musikalske opplevelser. Atle Sponberg, Alexander Sitkovetsky, Aine Suzuki og Jan-Erik Gustafsson leverte en utmerket versjon av Døden og piken. Forut for det fikk vi høre festivalsjef Sundquist i virtuost samspill med Gustafsson. De to spilte en halsbrekkende duett av Rossini som Sundquist hadde gruet seg lenge til, ifølge han selv. Festivalsjefen fulgte også opp med fornøyelige musikkhistoriske glimt fra de to komponistenes liv.

Sal og kirke
Lørdagens kveldskonsert het «Perler på en snor», og perlekjede ble det. Drøyt 700 mennesker var vitne til en iørefallende kveld akkompagnert av god stemning og mye latter. Første sats fra Eine kleine Nachtmusik innledet konserten. Sitkovetsky leverte en dundrende god versjon av Ravels Tzigane, og Suzuki dristet seg til å spille Tsjajkovskijs Høst midt i den nordnorske vårløysinga. Sangperlene «Di Provenza» fra La Traviata, «Mattinata», «Ideale» og «I got plenty of nuttin’» med far og sønn Iversen slo godt an. Audun har et lidenskapelig forhold til fotball og heier trofast på Tottenham. Det hindret han ikke i å framføre Liverpool-hymnen «You´ll never walk alone» sammen med pappa og festivalstrykerne. I tillegg fikk de god drahjelp i koret Gospel stars, som består av omlag 20 jenter under 10 år. De direkte jentestemmene og den trygge tilnærmingen til notematerialet rørte hele salen, og tårene rant i strie strømmer, også blant dem som ikke hadde personlig forhold til koret.

Søndagens avslutningskonsert fant sted i Trondenes kirke. Jan Erik Gustafsson avsluttet festivalens Bach-prosjekt med cellosuite nr. 1, før det var klart for den årlige fremføringen av verket som har vært med på å gi Contrasto-festivalen dets navn: De fire Årstider. Den gamle middelalderkirken var for anledningen spenstig lyssatt. Lyn og torden flerret på bakveggen, og snøfnugg dalte sakte ned. Musikken fikk en dimensjon til, da hver av de fire fiolinkonsertene ble innledet med at Ola Bremnes leste en årstidstekst skrevet av hans far, poeten Ole H Bremnes. Med Alexander Sitkovetsky som solist og musikalsk leder spilte orkesteret det remmer og tøy kan holde. Det ble en suveren og uortodoks versjon som gikk rett hjem hos publikum.

I løpet av fire år har Contrasto-festivalen greid å etablere seg som en folkelig kammermusikkfestival som når ut til et bredt publikum, uten at det går ut over den musikalske kvaliteten. Det er det bare å ta av seg hatten for.

ÅRSTIDSSUKSESS: Med Alexander Sitkovitsky i front ble harstadværingene vitne til en jublende frisk og kontrastfylt tolkning av Vivaldis Årstidene.