HØVIK BALLETT
Boklansering: Høvik Ballett ville i år kunnet feire sitt 50-årsjubileum.
Høvik Ballett
Orfeus Forlag
Merete Bergersen, Anne Brit Kjelsrud m.fl
ISBN 978-82-93140-66-5
ANMELDT AV FREDRIK RÜTTER
Gruppen var det første frie dansefellesskapet som ble startet i Norge, flere fulgte etter. Selv om kompaniet ikke lenger er en levende organisme, har noen av dem som var med fra begynnelsen av tatt initiativet til en bokutgivelse. Det er Merete Bergersen og Anne Brit Kjelsrud som har klart å få forlaget Orfeus til å utgi en meget vakker og gjennomillustrert bok. Den ble nylig lansert på Høvikodden, akkurat det riktige stedet for en slik lansering.
Grunnstammen i Høvik Ballet var foruten Bergersen, Kjersti Engebrigtsen, Kari Fjeld Glesne, Marianne Luihn, Anne-Grete Lingsom og Wenche Lund alle uteksaminert i det første kullet fra Jorunn Kirkenærs 2-årige utdannelse av dansere, koreografer og pedagoger. Det var få eller ingen arbeidsplasser for dem å gå til. Utveien ble å skaffe sin egen.
Mye på hjertet
Tittelen på boken er enkel, «Høvik Ballett» skrevet i gullskrift. Under tittelen på forsiden er et bilde av syv kropper kledd i hvite heldekkende trikoter med bare armer, og ansiktene vendt opp mot taket. De er helt anonymiserte, og det skaper en distanse til leseren, noe som neppe er et uttrykt ønske.
Bidragsyterne har mye på hjertet. Merete Bergersen er en av hovedskribentene med flere bidrag. Det er naturlig med tanke på at hun så å si ble kompaniets huskoreograf. Hun skapte rundt 50 danseverk i de 20 årene kompaniet eksisterte, virkelig imponerende. Over 70 dansekunstnere var innom gruppen i kortere eller lengre perioder, og de inviterte flere norske og utenlandske koreografer til å skape verk for seg.
Dansehistorisk viktig
Boken er viktig på flere plan. Først og fremst kan den gi den yngre garde en innsikt i hvordan norske dansekunstneres liv har fortonet seg. Det er tross alt ikke så lenge siden kampen for å drive med dans var ganske annerledes enn i dag. Det gjenstår fremdeles mange svarte hull i historien om hvordan dansemiljøet har kjempet seg frem – for en kamp har det vært. Boken om Høvik Ballett har i hvert fall tettet ett av dem.
Som leser skulle jeg gjerne kommet litt mer under huden på hvordan det var å brøyte vei. I boken om Høvik Ballett skrapes det bare i overflaten. Det hadde vært et ønske at ikke bare oppturene men også nedturene, fordi det siste var det også mange av, hadde fått en grundigere gjennomgang. Bare for å ta ett eksempel; i 1989, året det skulle vært feiret 20-årsjubileum, falt driftstøtten fra Kulturdepartementet bort. Det er alt vi får vite. Informasjonen er nesten klinisk.
Historien gjentar seg
Det neste vi får vite er at for å kunne betale regninger og gjøre opp for seg måtte de avholde et stort loppemarked i studioene de hadde på Frysja. Det blir for tynt. Litt mer om reaksjoner, om hva de prøvde å sette i gang av tiltak for å redde situasjonen kunne vært interessant. For det vil man jo tro ble forsøkt?
Men disse små innvendingene til tross:. Dette er et viktig tilskudd til bedre kunnskap om dansens utvikling i Norge.
En annen side av bokens innhold er dessverre en lærepenge som ikke er fullt så hyggelig. I lys av at flere grupper i år ikke har fått forlenget sin basisstøtte og må finne andre finansieringsveier for sine prosjekter eller legge ned, kan man se at dette var hva som skjedde med Høvik Ballett for 30 år siden. Med andre ord: Kulturrådet har ikke klart å utvikle modeller som kan ta ivareta de som har vist kunstneriske kvaliteter, vilje og evne til å gjennomføre driften gjennom flere tiår, og samtidig finne måter å støtte nye kunstnergenerasjoner på. Det er trist lesning det.
