KAMMERORKESTERET BYR PÅ «GALSKAP»
Det Norske Kammerorkester benytter årets Ultimafestival til en musikalsk omvisning i «galskapens historie» – fra barokken frem til i dag på sin konsert 17. september.
Den legendariske russiske ballettdanseren Vaslav Nisjinskij (1890-1950) hadde en stor karriere som danser og koreograf, og sto bak produksjoner som Faunens ettermiddag og Vårofferet. Men som mange andre genier fikk han psykiske lidelser, noe som kom til uttrykk i den dagboken han skrev mens sykdommen utviklet seg. Basert på denne dagboken (utgitt 1999) har komponist Olav Anton Thommessen skrevet kveldens bestillingsverk for sopran og orkester: Fra Nisjinskijs dagbok.
– En tragisk skjebne som har interessert meg helt siden jeg så rekonstruksjonen av hans originale koreografi til Vårofferet. Han betraktes som den første virkelige koreograf, i motsetning til ballettmestrenes tilpasning av trinn til musikk. En virkelig pionér, sier Thommessen om bakgrunnen til komposisjonen.
Fra barokken henter orkesteret frem Cervantes berømte «ridder av den brukne lanse» i Georg Philipp Telemanns suite Burlesque de Quixote for strykere og continuo, hentet fra hans opera Don Quixote, løverytteren. Mer barokk blir det med Henry Purcell og Johns Coprarios beskrivelser fra asylet Bedlam; Bess of Bedlam og Tom of Bedlam, der to stakkarslige sjeler synger om sine skjebner. En fjerde barokkomponist er John Eccles, som hadde sin virksomhet i Londons teaterverden på 1600-1700-tallet, og hvis bidrag i denne sammenheng er verket Restless in Thoughts for sanger og continuo.
– I middelalderen ble de sinnssyke sett på som et guddommelig tegn på Guds vrede så vel som en påminnelse om Hans barmhjertighet overfor dem som er i nød. Gjennom renessansen og barokken mistet de denne åndelige betydningen, og ved etableringen av sinnssykehus, som Londons Bedlam på 1600-tallet, gikk de over til å bli underholdning på samme måte som zoologiske hager i dag. Denne utviklingen finner vi igjen i kunsten, sier kunstnerisk leder Terje Tønnesen som står bak prosjektet Mad Songs.
Satt sammen med Peter Maxwell Davies’ Eight Songs for a Mad King, basert på tekster av kong George III og Thommessens urfremførelse, trekker konserten lange linjer gjennom musikkhistorien, der Det Norske Kammerorkester forsøker å gi svar på hvordan psykisk sykdom tolkes i vår egen tid.
Solister er sopranen Silje Aker Johnsen og tenoren Nils Harald Sødal. Dirigent er Halldis Rønning.
Mer informasjon om konserten finner du her.
Bilde: Nils Harald Sødal i Eight Songs for a Mad King. Foto: Liv Øvland
