Mariinskijs nye storhet

ARTIKKEL: I mai åpner den nye operascenen ved det historiske Mariinskij-teatret i St. Petersburg. Her vil stjernedirigenten Valerij Gergijev skape et av verdens absolutte kraftsentra for opera, ballett og klassisk musikk.

Hvis det er én person som i dag symboliserer det historiske Mariinskij-teatret, så er det Valerij Gergijev, og den russiske stjernedirigenten har en klar ambisjon om at teateret skal være et absolutt fyrtårn på den klassiske verdensscenen. Selv kan han nå feire 25-års jubileum ved teateret, og 2. mai runder han 60 år. Gaven over dem alle blir Mariinskj II, en helt ny operascene med plass til 2000 mennesker. Den ligger side ved side med det originale Mariinskij-teatret, som nettopp har tatt hull på sesong nummer 230. For syv år siden kom også en mindre konsertsal med plass til 1200 publikummere

– Det blir nok verdens største kompleks for klassisk musikk, fastslår Valerij Gergijev, som skal feire sin runde dag på dirigentpodiet i Mariinskij II; salen åpner offisielt på hans fødselsdag. Klassisk Musikkmagasin var med da han presenterte det nye Mariinskij II for den internasjonale pressen i London. Gamle Mariinskij ble forøvrig etablert i i St. Petersburg i 1860. I Sovjettiden var det kjent som Kirov-teateret.

Selvsikker med mobil

Såvel dirigentens som teatrets prestisje blir understreket ved at den russiske ambassadøren har åpnet dørene til den offisielle residensen i Kensington Palace Gardens for presentasjonen. Stedet er blant annet kjent for at det var her i vinterhaven statsminister Winston Churchill møttes til frokoster med den russiske ambassadøren under andre verdenskrig.

Presentasjonen åpner med et videoklipp fra Mariinskijs fremførelse av Verdis Attila – og her gjør Valerij Gergijev seg skyldig i en av de største synder i den klassiske verden. Han har glemt å slå av mobiltelefonen, som plutselig blander seg inn mens bassangeren Ildar Abdrazokov setter inn som hunnerkongen. Men det lille intermezzoet kan tross alt ikke ødelegge budskapet om de ambisiøse planene.

Mariinsky II kommer med en prislapp på 22 milliarder rubler – eller rundt regnet 3,5 milliarder norske kroner. Mens den nye konsertsalen for syv år siden ble finansiert av private, er det nå staten som står for brorparten av investeringen. Selv før bygningen står helt ferdig, er dirigenten ikke i tvil om at salen får en fantastisk akustikk.

– Den vil være som en Stradivarius, forsikrer han om konsertsalen, hvor VIP-boksen for viktige gjester er utstyrt med lær på veggene og lysekroner fra Swarovski.

Det samlede Mariinskij-komplekset blir hjemstedet for hele tre orkestre. Valerij Gergijev forklarer at ett vil være mere rettet mot ballett og de andre mot opera.

– Hvis de prøver på Tristan og Isolde eller Parsifal eller Krig og Fred, så vil hvert orkester ha fokus på et verk. Hvis du innøver samme verk med tre orkestre, ender du med problemer. Men man skal også stole på min evne til å fordele repertoaret. Det er relativt lett, hvis du som jeg har 25 års erfaring, lyder det selvsikkert fra Gergijev.

Fokus på Russland

De tre Mariinskij-orkestrene til tross, bebuder den kunstneriske leder at de internasjonale turnéaktivitetene skal kuttes markant ned. En skarp kontrast til de tider da teateret manglet penger, men orkestret nærmest konstant var på farten over hele verden for å sikre lønnen til orkester, sangere og dansere.

– Vi vil turnere mindre, hvilket ingen vil tro, fordi jeg har ry for å være overalt. Jeg kan i all beskjedenhet si at jeg er relativt kjent av det japanske publikum. Jeg har kanskje vært der 50 ganger. Nå er mitt neste besøk i Japan om to år, og det er helt uhørt, sier han, og tilføyer at han vært minst 1000 ganger i USA.

Gergijevs og Mariinskijs nye fokus vil være på konserter rundt om i Russland. For det internasjonale publikum vil alternativet fremover være enten å komme til St. Petersburg eller kjøpe operaer og konserter på CD, DVD eller til og med se dem i direkte 3D-overføringer på kino, som er neste teknologiske skritt. Det skjer i samarbeid med den amerikanske regissøren James Cameron, som står bak filmer som Titanic og Avatar.

Dirigenten forsikrer at det russiske repertoaret vil spille en sentral rolle på de tre scenene og for de tre orkestrene. Han sier også at teateret vil bestille nye verker av russiske samtidskomponister.

– Planen var å åpne med en verdenspremiere på et bestillingsverk. Men risikoen for tekniske feil er for stor, så vi har valgt å åpne med en stor gallaforestilling i stedet.

Selv etter 25 år som generaldirektør og kunstnerisk leder, er det de kunstneriske ambisjonene som driver dirigenten, som på ingen måte har ambisjoner om å hvile på sine laurbær.

– Vi kunne sette opp Svanesjøen 20, 40 eller 60 kvelder, og den vil alltid bli utsolgt. Men vi har et ansvar for repertoaret, og har ikke noe ønske om å ende som Cats eller Lion King. Vi vil ikke bare være kommersielle, kommersielle, kommersielle, sier Valerij Gergijev, med henvisning til et par av de mange populære musicals, som spiller i årevis nærmest uendret på verdens scener.

Prestisjefylte prosjekter

Presentasjonen skifter mellom Gergijevs taler, og videoklipp med alt fra Verdi via Tsjajkovskij til Strauss. Så snart musikken flyter ut av høyttalerne, begynner han nærmest automatisk å dirigere. Ikke med store armbevegelser, men fingrene på den ene hånden viser med all tydelighet hvem som har kontrollen.

Den absolutte selvtillit går igjen gjennom hele presentasjonen. Ikke bare på egne evner som dirigent, men også troen på den russiske tradisjon for å utdanne sangere, musikere og dansere i den absolutte verdensklasse.

– Der er kanskje 50 Mariinskij-sangere på The Metropolitan i New York, og de synger ikke bare i koret. De synger ledende roller. Du vil på en typisk kveld i The Met oppdage at tre av fire sangere kommer fra Mariinskij. The Met er svært mektig fordi de kan tiltrekke seg ledende sangere, musikere og dirigenter, sier Gergijev, som med den seneste utvidelsen av Mariinskij-komplekset er klar til å gjøre teateret i St. Petersburg til en internasjonal spiller i likhet med Metropolitan i New York, Covent Garden i London og operaen i Paris.

– Vårt billettsalg ligger tett på 100 prosent til operaene, og vi er i en posisjon hvor vi kan sette opp alt fra Troll kan temmes til Benjamin Britten. Vi skal finansiere store, prestisjefylte projekter. Jeg vil ikke om tyve år høre fra russiske sangere at vi ikke innspilte operaer da deres stemmer var på toppen, sier dirigenten, som på sin 60-årsdag åpner det nye kapittelet i Mariinskij-historien – det som skal gi det tradisjonsrike teateret i St. Petersburg en ny storhetstid.

Oversatt til norsk av Mona Levin

TEKST BJARNE NØRUM

BJARNE NØRUM er en dansk freelancejournalist i London.