NORSK URFREMFØRING I HARDANGER
Årets Hardanger Musikkfest ble virkelig en strålende fest på alle måter.
TEKST OG FOTO SVEIN KNUTSEN
Toppfoto: Den ene av musikkfestens to musikalske ledere, Therese Ulvo, gratulerer komponist Craig Farr med et flott verk.
I pinsen ble den 23. Hardanger Musikkfest arrangert i kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord og Jondal. Musikkfesten har fått en spennvidde større en noen gang, og de kunstneriske lederne Therese Birkelund Ulvo og Tora Augestad har lagt hele sin kunstneriske sjel i festivalen. Årets norske urfremføring var Craig Farrs Paper Cage (at the centre of it all).
Programmet omfattet alt fra konsert med Forsvarets Musikkorps Vestlandet til Haugtussa med Eir Inderhaug, fra Griegs strykekvartetter til duoer med cellisten Amalie Stalheim og pianisten Joachim Carr, samt klaververk av Brahms, Debussy og Prokofjev. Blant de medvirkende var også Ytre Suløen Jass-ensemble som opptrådte med lokalt kor, bestillingsverket Hárr av Benedicte Maurseth ble fremført, videre møtte vi Nils Økland Band, og den mektige forestillingen SS Mendi: Dancing the Death Drill med det sørafrikanske Ensemble Isango. I alt ble det vist 33 programmer over seks dager.
Inspirasjon fra hardingfela
Sangeren Øyvind Nygård fra Tørvikbygd ble tildelt prisen «Årets Stjerneskot» som deles ut av Hardanger Musikkfest i samarbeid med Sparebanken Vest.
En fersk klaverkvartett, Edvard Munch Ensemble, etablert i 2015, holdt flere konserter. Ensemblet består av Guro Kleven Hagen, fiolin, Victoria Putterman, fiolin, Arvid Resare, bratsj, Sverre Barratt-Due, cello og Thormod Rønning Kvam, klaver. Det dyktige ensemblet fremførte blant annet et helt nytt norsk verk: Craig Farrs Paper Cage (at the centre of it all).
I dette verket behandler Craig sine assosiasjoner til hardingfela. Kanskje er det derfor verket faller så naturlig for lyttere i Hardanger? Mye av også Griegs musikk tar jo utgangspunkt i den, og Grieg skrev noe av sine vakreste verk nettopp i Hardanger. I Craigs musikk foregår det en vandring der både musikalske motiver og energi forflytter seg rundt i ensemblet. Farr ønsker å utfordre de klassiske utøverne i ensemblet på energiske rytmer, friksjon og råskap, som en finner i folkemusikken, samtidig som verket skal fungere i strykemusikalsk profil. Og alle disse ønskene har Craig Farr etter min mening oppnådd.
Brite i Bergen
Kanskje skulle en trodd at dette verket ville skille seg så ut fra Griegs evigunge musikk at det bare ville fremstå i en parentes som fort ble glemt. Det var så langt fra tilfelle. Farrs verk er et av de vakreste og mest spennende nye verk jeg har hørt på lang tid, med flotte harmonier, oppfinnsomme klanger – som helhet en fin utnyttelse av strykekvartettens muligheter. Komponisten var selv til stede under uroppførelsen og fikk velfortjent applaus fra en godt besatt Ullensvang kyrkje.
Til daglig spiller Craig Farr i Forsvarets Musikkorps Vestlandet. Han kommer fra Hertfordshire i England, men er nå bosatt i Bergen. Han har bachelor i både slagverk og komposisjon og tilhører den såkalte Morten Eide Pedersen-skolen ved Griegakademiet. Den rytmiske legningen preger store deler av musikken hans, og han spiller like gjerne med popbandet Kings of Convenience som med Bergen Filharmoniske Orkester.
