OPERADIREKTØR BARTOLI
Sangeren Cecilia Bartoli tiltrer som direktør for Opéra de Monte Carlo 1. januar 2023. Hun blir den første kvinnen i denne stillingen ved teateret, der hun i svært ung alder (i 1989) hadde sin debut i Barberen i Sevilla.
TEKST ANNA FRANINI
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
– Det var i begynnelsen av min karriere, og siden da har jeg alltid hatt en spesiell tilknytning til Monaco. La Salle Garnier er kanskje et av verdens vakreste operahus. Størrelsen og akustikken er perfekt. En ordentlig perle, sier Bartoli, som både vil holde tradisjonene i hevd og stå for nytenkning i sin ledelse av teateret.
Utnevnelsen kommer ikke som noen overraskelse. Om ikke annet er den en naturlig avslutning på den reisen Bartoli la ut på da hun ba om og fikk støtte fra fyrstehuset i Monaco til å opprette et orkester, Les Musiciens du Prince-Monaco. Fyrstene syntes godt om forslaget fra sangeren, som fikk ideen til orkesteret under arbeid med en CD tilegnet hoffet til Katarina den Store.
– Jeg syntes det var fint å finne et europeisk hoff som var villig til å promotere musikk på samme måten som tsarinaen gjorde, sier Bartoli. – Siden jeg visste hvor stor pris prinsesse Caroline og fyrst Albert setter på musikk og kunst, henvendte jeg meg til dem.
Og slik gikk det til at barokkensemblet Les Musiciens du Prince-Monaco, i samarbeid med direktør Jean-Louis Grinda ved Opéra de Monte Carlo, så dagens lys våren 2016.
En travel entrepenør og kunstner
Bartolis travle kalender er tettpakket med evenementer i toppklassen. Våren 2020 blir hun å høre ved en serie konserter i det meste av Europa i forbindelse med presentasjonen av sin nyeste CD, viet Farinelli og hans tid. Hun kommer også med en ny oppsetning av Donizettis Don Pasquale til sin egen pinsefestival i Salzburg. Den har alltid vært en mannsbastion, først ledet av Herbert von Karajan og så av Riccardo Muti. Salzburg er overbegeistret for damen, og hvem vet om hun ikke en vakker dag blir bedt om å lede hele Salzburger Festspiele. Virksomheten som impresario for sangere tar også stadig mer av hennes oppmerksomhet.
Kort fortalt legger Bartoli, en intelligent kvinne og den fødte entrepenør, grunnlaget for en fremtid utenfor scenen. Som den pragmatiske kunstneren hun er, vet hun at den som bestemmer når det er på tide å slutte, er hun selv og ikke teatrene. Bartoli har støtte av et velorganisert team som planlegger hennes mange aktiviteter, inkludert PR-virksomheten for et plateselskap som lanserer unge sangere. Hun har satt sammen en fremragende gruppe av assistenter, med den betrodde Magdalena Grob i spissen, men det avgjørende ord tas alltid av Bartoli, alltid en prima donna.
Iscenesetter sitt liv og image
Sangkunsten lærte hun på Konservatoriet i Roma, men ledelsesstrategiene og -reglene lærte hun i felten ved selv å sette dem i verk. I årevis har hun, ofte i forkant av begivenhetene, utviklet originale prosjekter som også egnet seg til plateinnspillinger og konserter. Disse prosjektene får mye oppmerksomhet og mediene er mer enn villige til å videreformidle hennes historier. Et eksempel er den nye Farinelli-CDen, der Cecilia som transkjønnet med skjegg og bart, spiller på en macho-holdning. (Farinelli var en av de mest berømte kastratsopranene på 1700-tallet red.anm)
For Bartoli er dette en del av teaterleken: du går inn og ut av karakterer, lever andres liv.
– Det er det vakre ved å være kunstner. Når jeg synger Kleopatras arie, føler jeg meg som Kleopatra. Og hvis jeg har skjegg? Da føler jeg meg som en keiser eller en helt.
Som kjent, og forskjellig fra sine kolleger, har Bartoli bygget opp en virksomhet rundt dette. Og siden en virksomhet er basert på omdømmet til den som står bak den, er hun nøye med å styre eget image – også på sosiale medier: enten det gjelder Facebook eller Twitter er selvpresentasjonen ulastelig.
– Du må håndtere sosiale medier intelligent. Hva er poenget med å poste hva du spiser, eller siste nytt om mann og barn? Er folk virkelig interessert i det? Man skal beskytte sitt privatliv, men jeg ser overskridelser alle steder, spesielt hos unge kunstnere. Det ender opp som jobb nummer to. Jeg er musiker, og jeg fokuserer på musikk.
