OSLO-FILHARMONIENS JUBILEUMSSESONG
– Dere er på vei ut av tenårene nå, sier mine kolleger til meg ute i Europa, forteller Vasily Petrenko under programslippet for 100-årsjubileumssesongen i Oslo Filharmoniske Orkester.
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO: Leif Ove Andsnes, Lise Davidsen og Truls Mørk er solister på bursdagskonsertene 27.og 28. september.
Cop: Leif Ove Andsnes: Özgür Albayrak. Truls Mørk: Johs Bøe.
Hundre år er faktisk ikke all verdens alder for et orkester, men det er en viktig milepæl i hovedstadens kulturliv, og hele kommende sesong skal det markeres at det som ble til Filharmonisk Selskabs Orkester krabbet opp av orkestergraven i Nationaltheatret – i den hensikt å spille Mahler – i september 1919.
Det var de neppe store nok til den gang. Desto større grunn til å sette Mahler i fokus i jubileumssesongen. En full Mahler-syklus blir det ikke, men Symfoni nr. 1, 3, 5, 8 og 9 med henholdsvis Eivind Aadland, Jukka-Pekka Saraste, Manfred Honeck, Mikko Franck og Petrenko på dirigentpodiet, blir det plass til. Og ikke minst utgis en innspilling av Mahlers 3. symfoni med Mariss Jansons – til hans store glede. Den har ligget og godgjort seg i plateselskapet Simax i mange år.
– Den andre komponisten i fokus blir Ludwig van Beethoven, som selv har 150-årsjubileum i 2020. Hans symfonier blir å høre i orkesterets historiske saler: Nationaltheatret, Universitetets Aula og Oslo Konserthus. I sistnevnte blir det Symfoni nr. 9, 7. og 8. i mai 2020, Vasily Petrenkos avskjedskonserter etter syv år som sjefdirigent.
En annen stor Beethoven-begivenhet blir det når Vilde Frang spiller hans fiolinkonsert med Herbert Blomstedt (i sitt 93. år) som dirigent. Ifølge Oslo-Filharmoniens programbok, som denne gang har små historiske artikler for hver konsert, får man vite at denne fiolinkonserten ble spilt tre ganger i løpet av første sesong og hele 26 ganger i løpet av de ti første årene.
Lyttefest
Den overordnede ideen med hele jubileet er å løfte den enestående orkestermusikken ut til et stort publikum, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Lokalt skjer det i form av såkalte nabolagskonserter, der man fyller en trailer med instrumenter og utstyr, og holder konserter på Stovner, Holmlia og Hovseter – i tillegg til Slottsplassen og Myraløkka. Nasjonalt skjer det ved innenlands-turneer til konserthusene Bølgen i Larvik, Stormen i Bodø, Maihaugen på Lillehammer og Festspillene i Bergen. Internasjonalt går turen først til Enescu-festivalen i Bucuresti, Romania i september. En måned går senere selve 100-årsjubileumsturneen til noen av Europas beste konsertsaler i Köln, Amsterdam, Hamburg, Wien. Ljubljana, Udine, Torino og London.
Et mer filosofisk fokus, som blant andre Lars Petter Hagen, prosjektansvarlig for jubileet, redegjorde for på programslippet torsdag 4. april, er at et jubileum ikke bare skal se bakover. Hele sesongen har et historisk perspektiv som dreier seg om fortiden, nåtiden og fremtiden. På konserter spiller man musikk fra både fortid og nåtid, på instrumenter som i stor grad stammer fra fortiden, for et nåtidig publikum, som igjen får betydning for fremtiden.
Men først og fremst dreier jubileet seg om lytting. – Å lytte er å stille seg åpen, ydmyk og lærevillig, og er et utgangspunkt for gjensidig respekt mellom mennesker, sier Hagen og inviterer til «lyttefest»: – Et symfoniorkester består av drøyt 100 lytteeksperter, og en orkesterkonsert er en ekstremt intens lyttesituasjon, der musikere og publikum lytter til hverandre i et konsentrert fellesskap.
Dirigenter og solister
Et utsøkt knippe av dirigenter og solister, mange av dem med lang relasjon til orkesteret blir med på feiringen. Til selve bursdagskonserten 27. og 28. september slår man virkelig på stortrommen med Truls Mørk, Leif Ove Andsnes og Lise Davidsen som solister i henholdsvis 4. sats av Elgars Cellokonsert, 1. sats av Griegs a-moll og Strauss-Lieder. På denne konserten er norske komponister godt representert med Johan Halvorsen og Pauline Hall, samt bestillingsverk av Rolf Wallin og Therese Birkelund Ulvo.
Av sesongens solister kan ellers nevnes pianistene Kirill Gerstein, Nobuyuki Tsujii, Khatia Buniatishvili, Boris Giltburg og Denis Kozhukin, og fiolinistene Janine Jansen, Maria Dueñas, Veronika Eberle og Johan Dalene – han vant nylig Carl Nielsen-konkurransen – og cellisten Kian Soltani, som har vært norsk Crescendomusiker. Nevnes bør også klarinettisten Sabine Meyer og Oslo-Filharmoniens egen oboist David Friedemann Strunck. Fine sangere som Berit Norbakken Solset, Mari Eriksmoen, Maesha Brueggergosman, Ann Hallenberg, Tone Kummervoll, Ingeborg Gillebo og Magnus Staveland vil også sette sitt preg på jubileumssesongen.
Av dirigenter kommer, foruten de som allerede er nevnt, blant andre Kent Nagano, Marek Janowski, Nathalie Stutzmann, John Storgårds, Joshua Weilerstein, Dalia Stasevska, Eivind Gullberg Jensen, Peter Szilvay og selvfølgelig OFOs neste sjefdirigent Klaus Mäkelä.
Urfremførelser, bok og levende arkiv
Nåtiden og fremtiden er godt ivaretatt med hele femten urfremførelser av norske og utenlandske komponister. Den første av disse er Øyvind Torvund, hvis bestillingsverk til jubileet åpner konsertsesongen 21. august. Andre norske komponister som bidrar med nye jubileumsverk er Christian Eggen, Ragnar Heyerdahl, Henrik Skram, Gisle Kverndokk og Lasse Thoresen. Sistnevntes verk skal visstnok bli hans siste for orkester, med tittelen ΩN: Det værende. Av internasjonale komponistnavn kan nevnes Lera Auerbach, Steve Reich og Kaija Saariaho. Flere av bestillingsverkene er foretatt i samarbeid med institusjoner og utenlandske orkestre.
Forfatteren Alfred Fidjestøl har fått i oppdrag å skrive jubileumsbok. Den skal ikke bare dreie seg om orkesterets historie, men også om hvilken plass et orkester har i dagens samfunn. Boken slippes 26. september, dagen før bursdagskonserten.
Dagen før sesongstart slippes også nettsiden Levende arkiv, som både vil gjengi perler fra Oslo-Filharmoniens historie og følge opp gjennom hele sesongen med inntrykk av orkesterets daglige liv.
Frem fra glemselen
En synd fra fortiden skal også rettes opp. Komponisten Bjørn Fongaards verk i Ny Musikks og Filharmoniens komponistkonkurranse i 1965, Uran 235 ble den gang for komplisert for orkesteret, på grunn av uvanlig notasjon og utstrakt bruk av kvarttoner. Nå skal orkesteret «reise kjerringa» og spiller verket på orkesterets Ultimakonsert 21. september.
Et annet verk som hentes frem fra glemselen er Hanna Maria Hansens Noces norvégiennes, som etter alt å dømme aldri har vært fremført i Norge tidligere. Hansen bosatte seg i Frankrike, der ballettmusikken ble skrevet på 1930-tallet. Dette fremføres på utendørskonserten på Myraløkka 14. juni, der også Ole Edvard Antonsen og Lillebjørn Nilsen medvirker.
Carmina Burana, fremført i Oslo Spektrum, er også verd å nevne, mens Oslo-Filharmoniens Kammerkonsert-serie skal foreta en reise i løpet av sesongen. De har til nå vært avholdt i Munchmuseet på Tøyen. Der begynner den også til høsten, for så å forflytte seg via Gamle Logen til det nye Munchmuseet, som inntas 24. mai 2020.
Sesongen byr også på diverse prosjekter og programmer for barn og unge, både tilhørere, medvirkende og komponister.
Vil du høre mer om hva som spilles på enkeltkonsert, kan du stille på Bak notene kl. 18:30 på konsertdagene, eller på Christian Borchs Etterspill, der han snakker med musikerne etter konserten ved fire anledninger, begge deler i Glasshuset. Den uformelle samtalearenaen Orkestersofaen arrangeres fire ganger på Sentralen i samarbeid med NRK.
Jubileumsåret er et stort løft, som er helt avhengig av en lang rekke sponsorer og samarbeidspartnere, der en raus bevilgning fra Sparebankstiftelsen har vært avgjørende, ifølge direktør Ingrid Røynesdal.
Billettsalget åpner 27. mai. Det er bare å begynne å studere detaljene.
