OSLO INTERNASJONALE KIRKEMUSIKKFESTIVAL
Når Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival går inn i sin 18. utgave, passerer festivalen sin urfremføring nr. 100.
TEKST: HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO: Bente Johnsrud, initiativtaker og leder av kirkemusikkfestivalen. Foto: Laila Meyrick/Velour.no
Festivalsjef Bente Johnsrud, som har ledet festivalen både kunstnerisk og administrativt gjennom atten år, er stolt av det, og det med god grunn. Med unntak av rene samtidsmusikkfestivaler, må vel dette være Norgesrekord? Også om man sammenligner med konsertinstitusjoner med helårsdrift skal man lete lenge etter en lignende hyppighet.
– Jeg er opptatt av at kirkemusikk er en levende tradisjon som går videre, forklarer Johnsrud.
Frøy Aagres bestillingsverk Messe for livets kontraster urfremføres 5. mars av blant andre Det Norske Jentekor, Schola Cantorum og KORK. Så følger i tur og orden Lasse Thoresens tre nye verk for Nordic Voices, Bent Sørensens verk for akkordeonisten Andreas Borregaard, Andrew Smiths Et ecce terrae motus, Minken Fosheims familieforestilling Eventyret om Telemann, mens Uranienborg Vokalensemble bærer nye korverk av Marcus Paus, Bjørn Morten Christophersen og Marianne Reidarsdatter Eriksen til dåpen.
Slaveri som rød tråd
En annen, og mindre hyggelig, levende tradisjon er årets hovedtema: Slaveri før og nå.
– Dette ondet finnes ikke bare i historiebøkene, med eksisterer fortsatt i form av ulike typer menneskehandel og slavelignende forhold, sier Johnsrud. Man ser også klare eksempler på slaveri i tilknytning til den pågående flyktningkrisen, der mennesker blir solgt som rene handelsobjekter og utnyttet på det groveste. Målet er å bruke festivalen for refleksjon. Med foredrag og store konsertproduksjoner tar vi for oss historien, samtidsperspektivet, hvilken rolle vi har hatt gjennom historien, og hvilket ansvar vi har i dag.
Hovedtemaet kommer allerede på åpningskonserten 2. mars, med Jordi Savall og ensemblet Hespèrion XXIs konsert Les routes de l’esclavage (I slavehandelens spor) som presenterer musikk fra 1500- til 1960-tallet. Det Norske Solistkor og Accademia Bizantina fremfører et annet storverk, Händels Israel i Egypt, og tidligmusikkensemblet Il Sounar Parlante og Vittorio Ghielmi presenterer The Freedom of the Soul, med blant annet sardinsk strupesang og Anna-Maria Hefele som synger tostemt med seg selv! Samtidsslaveriet behandles hovedsakelig i foredrag og samtaler, samt i årets festivalhøymesser.
Kvinner i kirkemusikk
En annen rød tråd, som Kirkemusikkfestivalen har fulgt gjennom flere år, er Kvinner i kirkemusikk. Denne tråden går tvers gjennom festivalens andre fokus. Frøy Aagre, Marianne Reidarsdatter og Minken Fosheim er allerede nevnt. De tre verkene av Lasse Thoresen fokuserer på kvinners manglende religions- og ytringsfrihet i Iran, der tekstene blant annet er hentet fra det iranske kvinnefrigjøringsikonet Táhirih (1814-1852), som skrev dikt i den høyfilosofiske sufi-tradisjonen. I likhet med hva kvinner i Teheran i disse dager gjør, kastet Táhirih sløret offentlig på en konferanse i 1848, noe som endte med offentlig henrettelse.
Andre kvinner som gjør jeg gjeldende på årets festival er dirigentene Vivianne Sydnes, Anne Karin Sundal Ask, Tone Bianca Sparre Dahl og Elisabeth Holte. Dertil må Mildrid Mikkelsen, leder for ROSA, nevnes; hun holder foredrag på kvinnedagen over festivalens slaveritema.
Nevnes bør også besøk av Staats- und Domchor Berlin, et av Europas eldste guttekor, som har med nyoppdagete Telemann-verker i bagasjen.
Boysen-bussen kjører videre
Mange vil sikkert også bli glad over å høre at den årlige buss-safarien til orgler i Oslo, Boysen-bussen, kommer til å fortsette i Kirkemusikkfestivalens regi etter at opphavsmannen, Bjørn Boysen, gikk bort 30. januar i år.
Festivalen avsluttes med storfint besøk av Les Talens Lyriques og dirigenten Christophe Rousset, som Klassiskmusikks utsendte nylig anbefalte varmt etter å ha hørt hele programmet i Paris.
Fullstendig festivalprogram finner du her
