PER BOLSTAD – ÅLESUNDS «LILLE STRAUSS»
Bolstad-slekten er et musikkdynasti med impulser fra klassisk og folkelig musikk-kultur gjennom 130 år.
TEKST: HÅVARD SVENDSRUD
Foto: Privat / Utlånt av Egil Røssaak
Toppfoto: Per Bolstad sr. på eldre dager
Per Bolstad sr. (1875-1967), er med sine om lag 600 «danser i gammel stil», blant de mest produktive og folkekjære komponistene i sin sjanger. Han var en del av et musikalsk dynasti. Faren, Per Mathiasen Bolstad (1833-1910), var spelemann med sterk forankring i folkemusikken i Nordfjord. Sønnen, fiolinisten Per Bolstad jr. (1899-1931), var blant Norges fremste klassiske musikere på 1920-tallet, og ble i pressen omtalt som «Vår nye Ole Bull».
Fra Per Bolstad sr. skrev sine første danser i slutten av 1880-årene og frem til i dag, er det et tidsspenn på nærmere 130 år. Musikken hans har kontinuerlig vært i bruk, og har vært spilt av alt i fra enkeltutøvere på fele eller trekkspill, via små og store ensembler og til symfonisk besetning. Blant Per Bolstads mest kjente komposisjoner finner vi valser som «Fagre Stryn», «Det glade Ålesund» og «En sommerkveld på Videsæter». Når man lytter til disse, er det ikke til å undres at han i hjembyen Ålesund gikk under tilnavnet «Lille Strauss».
Fornorskeren av runddansmusikken
De gamle dansene som vals, reinlender, polka og masurka er i dag det vi betegner som gammeldans. Dette var motedanser i store deler av Europa på 1800-tallet. Da denne musikken gjorde sitt inntog her i landet tidlig på 1800-tallet, var den i første rekke sett på som kontinental «bymusikk», og en kontrast til det nasjonale repertoaret som springar, halling osv. som levde i muntlig tradisjon blant spelemenn. Per Bolstad skulle bli en av «fornorskerne» av denne europeiske musikken. Det har sin bakgrunn i følgende: I 1890 stiftet Per Bolstad sitt første orkester, eller kapell som det ble kalt den gang. Besetningen kunne variere, og besto på det meste av 8 musikere, med fioliner, cello, kontrabass, piano, fløyte og klarinett. Orkesteret ble straks populært og sterkt etterspurt i Ålesund og på Sunnmøre, både til ball, brylluper, teaterstykker og revyer. Repertoaret de hadde besto den første tiden av «tyskimportert» musikk, som f.eks. wienermusikk av Johann Strauss, og «Schrammel-musikk», bl.a. den velkjente marsjen «Wien bleibt Wien».
Søkte norsk uttrykk
Bolstad uttalte selv i et radiointervju på 1950-tallet, at han etter hvert ble trøtt av «den tyske uniformerte musikken». Han søkte av den grunn dansemusikk med et klart norsk uttrykk som skulle stå bedre til vårt hjemlige lynne. Denne problemstillingen skulle bli Per Bolstads første motivasjon og inspirasjon til å skrive danser selv. Samtidig som Per Bolstad hadde et stort repertoar av kontinental dansemusikk, hadde han også en rik kunnskap innen norsk slåttemusikk i nordfjordtradisjon, i det hans far var Per Mathiasen Bolstad (1833-1910) fra Oppstryn. Han var en vidgjeten spellemann både på Sunnmøre, i Romsdalen og i Nordfjord. Man kan på den måten si at Per Bolstad hadde sin bakgrunn både i norsk folkemusikk og i europeisk kunstmusikk. Dette smeltet etter hvert sammen til et eget personlig uttrykk, i hans «danser i gammel stil».
Gamle-Per
Per Mathiasen Bolstad, er gjerne omtalt som «Gamle-Per» eller P.M.Bolstad. Han kom fra Hjelledalen i Oppstryn, og var som allerede nevnt en svært aktiv og ettertraktet musikant. Særlig var han mye engasjert som bryllupsspelemann, i samspill med klarinettisten Knut Almås. I de dager, altså på midten av 1800-tallet, var det såkalte «skaalbrylluper», hvor det gjaldt å få mange gjester. Skulle man få det, måtte man helst ha Bolstad og Almås til spillemenn. Når P.M.Bolstad etter hvert flyttet til Ålesund, hadde han sin egen kvartett der, som også ble svært populær til ballmusikk. P.M.Bolstad skrev også en rekke svært vellykkede «danser i gammel stil».
En som tidlig spilte inn flere av disse slåttene på 78-plate, var den legendariske skuespilleren og hardingfelemesteren Alfred Maurstad (1896-1967). Lokalt i Nordfjord spilles slåttene til «Gamle-Per» ofte den dag i dag, bl.a. av Spelemannslaget Fjelljom i Stryn. P.M.Bolstad hadde i sin tid tallrike læresvenner både fra Sunnmøre og Nordfjord, og på den måten fikk han en stor betydning for musikklivet på hele nordvestlandet. P.M.Bolstad gjorde en stor innsats med å skrive ned en rekke slåtter fra riktig gammel tid, men store deler av disse manuskriptene gikk dessverre tapt i bybrannen i Ålesund i 1904.
I kretsen rundt Ole Bull
P.M. Bolstad møtte i yngre dager selveste Ole Bull, som på den tiden var et verdensnavn. Allerede i 17-18 årsalderen reiste nemlig P.M.Bolstad til Bergen for å lære seg fiolinteknikk og for å få notekunnskap. Dette var nokså uvanlig for en selvlært bygdespelemann den gangen. Han hadde allerede sin bror, Elias, i Bergen. Elias Bolstad var en usedvanlig flink hallingdanser, og opptrådte bl.a. ved åpningen av Den Nationale Scene i 1850. P.M.Bolstad fikk være med sin bror i kulissene på teateret, og det var her han traff Ole Bull. Han ble etter det sporadisk løpegutt for Bull. Per Bolstad skriver i sine upubliserte «Erindringer fra en svunden tid»: «Far fortalte, at han var vældig nervøs, naar han var vidne til at Ole Bull og Elias Bolstad tok ryggtak. De var begge store og stærke. Men det var Ole Bulls fingre og arme, min far skalv for.». P.M.Bolstad forgudet Ole Bull, hans spill, hans tone og hans holdning som tok publikum med storm. Per Bolstad skriver videre i sine erindringer; «Jeg husker tydelig dagen, da far kom fra byen og i det samme han aapnet døren sa, at nu er Ole Bull død.».
Turnéliv
Tilbake til Per Bolstad sr. Han var offensiv med å skrive musikk helt fra han startet sitt kapell i 1890-årene, og praktisk talt livet ut. Etter at Bolstad hadde avtjent verneplikten i Stjørdal, ble han kjent med to andre kunstnere, en skuespiller og en pianist. Bolstad ble etter hvert forelagt en plan om at de skulle reise på turné i Sverige, blant annet i Jämtland og Ångermanland. Turneen ble en stor suksess med fulle hus over alt, og endte til slutt i Obola i Finland, hvor de spilte i Tsar Alexanders Jaktpaviljong. At Per Bolstad hadde utviklet seg til en dyktig klassisk fiolinist, gir repertoaret fra denne turneen eksempler på. Fra turnéprogrammet kan nevnes «Legende» av Wienavski, «Air Varieté» av Sarasate, og Per Bolstads egen «Valse Caprice».
På veien tilbake til Norge, hadde trioen en konsert på sanatoriet ved Årskutan vest i Jämtland. Her kom en kar bort til Per Bolstad, og presenterte seg som Fridolf Bock. Han var på denne tiden fiolinist og musikkprofessor ved musikkonservatoriet i Stockholm. Bortsett fra halvannet års undervisning av Ålesunds-organisten George Spies, og sporadisk undervisning fra faren, var Per Bolstad autodidakt på musikkens område. Derfor spurte han straks Fridolf Bock om å få undervisning i musikkteori. Dette førte til et opphold på sanatoriet i Årskutan i seks uker, med daglige leksjoner. Om Bock uttalte Per Bolstad i 1955: «Fridolf Bock var en av de hyggeligste og beste personer jeg nogensinde har vært sammen med, og jeg vil mindes han til min dødsdag.».
Radio
Tilbake i Norge, holder Per Bolstad frem både med komponering og musikervirksomhet. Han jobbet i perioder som kontorist, både i Oslo og Volda. I 1910 ble hans komposisjoner for første gang utgitt på trykte noter, forlagt av bokhandler Johs. Havnevik i Ålesund. Dette førte naturlig nok til større utbredelse og bruk av Bolstads musikk utover i landet. Da radioen kom til Norge, ble Bolstads musikk for alvor kjent blant «det brede lag» av befolkningen. Han hadde sine første sendinger i radio allerede i 1927. De første årene spilte han vesentlig med sin niese Reidun Røssaak (1913-2006), som akkompagnerte på piano. Sendingene kunne i visse perioder forekomme ukentlig, og på programmet var både egne komposisjoner, slåtter av P.M.Bolstad og annet repertoar.
Per Bolstad (1.fiolin), Henrik Lund Milde (2.fiolin), Thoralf Toresen (fløyte) og Thomas Tomesen (bass).
I 1935 spilte det legendariske «Per Bolstads ensemble» for første gang i kringkastingen. Disse holdt det gående i norsk radio til langt ut på 1960-tallet, bare med avbrudd av krigsårene. Per Bolstad selv sluttet som aktiv musiker i ensemblet på slutten av 1940-tallet, men han var i alle år med som «primus motor» for ensemblet, og rettledet musikerne i studio. Med andre ord var han det som i dag kalles produsent, lenge før et slikt ord var tatt i bruk. Sendingene ble sendt fra Vigra utenfor Ålesund og ut på riksnettet. Fremdeles er det mange som har minner om disse radioprogrammene. Ikke sjelden var den legendariske motstandsmannen Joachim Rønneberg «hallomann» for sendingene, og åpningen kunne være slik: «De høyrer Per Bolstads ensemble frå Ålesund. Det einaste ensemble i landet som spelar musikk berre av ein komponist, Per Bolstad.».
Komposisjonene
Per Bolstads produksjon kan i ettertid oppsummeres både som omfattende og allsidig. Han skrev ca. 600 «danser i gammel stil». Innen gammeldansen er det trolig ingen som har hatt så fargerike og «blomstrende» titler på sine komposisjoner som Bolstad, eksempelvis kan vi nevne «En bygdesprade», «Mellom toner og smil», «En landsbyrose», «Liljen i Dalen» osv.
Selv om Bolstad i dag først og fremst er kjent som gammeldanskomponist, hadde han en forbløffende stor allsidighet som i dag er mindre kjent. Han skrev et stort antall janitsjarmarsjer, et par salmemelodier, viser, og klassiske konsertstykker for solo fiolin.
Angående hans tonestykker i klassisk stil for fiolin, så har disse i senere år fått ny vitalitet, i det den fremragende fiolinisten Arvid Engegård har tatt flere av dem på sitt repertoar. Et av disse stykkene, «Landlig vise», har blitt svært populært både på konsertscener og på youtube. Bolstads fiolinstykker preges av originalitet og kvalitet. Per Bolstad hadde etter sigende flere av disse på sitt eget konsertrepertoar, og det vitner om at han må ha vært en fiolinist med en særdeles oppdrevet teknikk. Utover musikken var Per Bolstad en multikunstner; han skrev dikt og tekster, og iscenesatte skuespill. Han var dessuten en fremragende karikaturtegner og han malte. På eldre dager ble han også en svært karakteristisk stemme i NRK radio både som intervjuobjekt og med diverse kåserier.
Blind komponist
Bolstads liv var eventyrlig og fargerikt, til dels fylt av store suksesser. Allikevel fikk han sine sorger og utfordringer i livet ved at han mistet synet. Synet sviktet gradvis utover på 1920-tallet, og i 1928 ble han erklært blind. Det samme året, altså i 1928, var det siste han selv klarte å sette en egen komposisjon ned på prent. Dette medførte selvfølgelig store utfordringer for Bolstad, både rent personlig og ikke minst ved at han mistet muligheten til noteskriving av komposisjoner og arrangementer. I forhold til det siste, fikk han stor hjelp av sin niese Reidun Røssaak. Hun skrev ned hans komposisjoner, og ofte komplette arrangementer etter diktat. Ved siden av dette var Reidun Røssaak i lange perioder pianist i Per Bolstads ensemble, og fungerte også som hans personlige sekretær. For denne kulturinnsatsen fikk Reidun Røssaak Kongens fortjenestemedalje i sølv i 1994. Den omfattende samlingen med manuskripter skrevet av Reidun Røssaak, og store deler av Per Bolstads egne nedtegnelser, har i mange år vært i privat eie hos Egil Røssaak i Ålesund. Han er sønn av Reidun Røssaak, og overlater i disse dager denne samlingen til Nasjonalbiblioteket i Oslo. På den måten er en stor kulturskatt godt i varetatt for fremtiden.
Per jr.
Det er flere «Per-er» å holde styr på blant musikantene i Bolstad-slekten. Vi har allerede omtalt to generasjoner, altså P.M. Bolstad og Per Bolstad sr. Per Bolstad sr. fikk sammen med kona, Sofie f. Rødseth (1871-1955), to sønner. Den ene var fiolinisten Per Bolstad jr. (1899-1931). Han var et lysende musikktalent, som dessverre ikke ble mer enn 32 år gammel. Han fikk undervisning av den kjente fiolinisten og pedagogen Ingebrigt Håland (1878-1934), som senere uttalte at han aldri hadde hatt en elev med så overbevisende evner. I Cappelens musikkleksikon, «Musikken og vi» fra 1982, står det noen få linjer om Per Bolstad jr., blant annet at «Han var vår mest framtredende fiolinist i sin samtid.». Altså ingen forbehold som «en av våre mest fremtredende» eller lignende.
Da Per Bolstad jr. spilte sin debutkonsert i 1918 hadde han Konsert av Wienawski og Konsert av Max Bruch på programmet. Han fikk strålende kritikker i flere publikasjoner. Hjalmar Borgstrøm i Aftenposten var en av dem som roste Bolstad jr.: «Man forbauses ikke længer over, at der til en debutconcert opsættes et program, som de største virtuoser kunde være seg bekjendt at indbyde puplikum paa. De fleste debutanter er jo i vore dage meget freidige. Men ualmindelig er endnu, at en debutant ogsaa mestrer et førsteklasses program. Det opplevde vi i gaaraftes hos Brødrene Hals.».
Per Bolstad jr.s debutkonsert resulterte i et stipend som førte ham til lengre studieopphold hos M. P. Marsick i Paris og ved instituttet til Jenö Hubai i Budapest. Videre hadde han en lang rekke konsertsuksesser her i Skandinavia og en lengre turné i USA i 1926. Den siste tiden før sin uventede og tidlige bortgang var Per Bolstad jr. tilknyttet radioorkesteret i Oslo. Han spilte inn en 78-plate for Columbia, med Norsk Fantasi del 1 og 2 i arrangement av Oscar Borg. Denne platen er i dag tilgjengelig på nett og strømmetjenester. Per Bolstad sr. hadde også en annen sønn, Einar Bolstad (1902-1984). Han valgte trekkspillet som sitt instrument, og var svært aktiv som danse- og underholdningsmusiker i Bergensdistriktet. Einar Bolstad komponerte også ye for trekkspill, bl.a. «Ekko-masurka» som er innspilt på plater både i Norge og Sverige. I 1932 hadde far og sønn Bolstad, altså Per sr. og Einar, to radioprogrammer i sammen. Einar Bolstad bodde ved Fana utenfor Bergen, og har en stor etterslekt, hvorav Inge Bolstad og Per Bolstad er aktive trekkspillere i dag.
Ved leideren
Per Bolstad sr. hadde en skapende kraft livet ut. På tross av at han var blind, hadde han fra Ålesund korrespondanse og god kontakt med mange personligheter i norsk musikkliv. En av disse var Øivind Bergh (1909-1987), leder for Kringkastingsorkesteret på denne tiden. Til Per Bolstads 89-års dag, bestilte Øivind Bergh og Kringkastingsorkesteret en ny komposisjon de ville oppføre i NRK. Bolstad skrev da en vals han ga navnet «Det blide farvel». Tanken bak tittelen var at det skulle bli den siste komposisjonen fra hans hånd. Imidlertid skrev han en ny komposisjon året etter, til sin 90-års dag. Den fikk navnet «Ved leideren» med undertittel «Om bord for siste gang», og ble uroppført av Kringkastingsorkesteret i juni 1965.
Heder
Før Per Bolstad gikk bort i 1967, kunne han se tilbake på over 80 år som aktiv musiker, og et liv som kunne sies å være utenom det vanlige. Per Bolstad ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1959. Han ble etter sin død hedret med et monument i Kongens gate i hjembyen Ålesund. I Stryn har det alltid vært en stor stolthet i forhold til Per Bolstad og kulturen han var en del av, ikke minst fordi han laget valsen «Fagre Stryn», som seinere har blitt et begrep som er brukt både i turist- og handelsøyemed. Per Bolstads plass ligger sentralt i Stryn sentrum, og er nylig rehabilitert. Da plassen ble gjenåpnet i mai 2019, poengterte ordfører i Stryn, Sven Flo, hva Per Bolstad og «Fagre Stryn» har betydd for bygda.
Mompedotta
Personligheten Per Bolstad, var etter hva man kan forstå mangesidig. Ifølge trekkspilleren Kåre Korneliussen (1916-1980), som var venn av Bolstad, hadde han et temperament som kunne svinge fra den lyseste latter til bitterhet og vemod i samme minutt. Dette temperamentet har også gjenspeilet seg i hans musikk, da hans danser er fulle av kontraster og karakteristiske melodilinjer. De mange historier som går «på folkemunne» om Per Bolstad, har som oftest et muntert tilsnitt. Humoren kunne også slå til når han selv satte tittel på sine danser. En gang Bolstad hadde laget en reinlender, var det for ham helt umulig å finne et brukbart navn. Han ga den derfor navnet «Mompedotta». Et tysk grammofonselskap falt for melodien. De skrev til Bolstad og ba om forklaring på hva navnet betydde. «Ingen verdens ting», svarte Bolstad. Slik gikk det til at melodien svært høytidelig på tysk heter «Norwegischer Bauerntanz», mens på norsk, «Mompedotta-reinlender».
Kilder:
Artikler fra Sunnmørsposten og Sunnmøre Arbeiderblad
Arild Hoksnes: Vals til tusen, Samlaget 1988
Arne M. Sølvberg: Tonekunstnaren Per Bolstad sn., Jul i Nordfjord 2000
Per Bolstad: Erindringer fra en svunden tid
Samtaler med Egil Røssaak og Svein Nesje
Radiointervjuer med Per Bolstad fra 1950-tallet
Artikkelforfatteren, Håvard Svendsrud, har som utøvende musiker, kåsør og forlagsmann formidlet mye av musikken til Per Bolstad. Han har på sitt eget plateselskap, Aksent, gitt ut flere kritikerroste plater med Bolstads musikk, i samarbeid med musikere som Arvid Engegård og Svein Haugen.
