PRISVINNEREN
I anledning tildelingen av Nordisk Råds Musikkpris til komponisten Nils Henrik Asheim, henter vi frem vårt intervju med ham fra mars i år Orgelpersonen i Stavanger Konserthus. Personen det da var tale om, var selve orgelet. Nå kan vi lese intervjuet på nytt med personen Asheim.
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
FOTO KRISTOFER RYDE
Mens orgler preger og pryder alle større symfoniske saler i Europa, er det bare to norske konserthus som har satset på dette instrumentet. Stavanger er det ene.
I disse dager fyller konserthusorgelet i Stavanger fem år, noe som av alle steder ble feiret behørig på Kulturhuset Oslo, lørdag 24. februar. Evenementet het Stavanger Orgel Goes Oslo, og hadde innslag av blant andre orgelpoet Øyvind Rimbereid, klokkenist i Oslo Rådhus Laura Marie Rueslåtten, domorganist Kåre Nordstoga, orgelbygger Jan Ryde, og ikke minst orgelsjefen selv, Nils Henrik Asheim.
Mens alle rådhus av noenlunde størrelse i England har sitt eget orgel, der en ansatt byorganist gir regelmessige lunsjkonserter med populært program, forbinder vi gjerne orgel med «salmesykling» til gudstjenesten her til lands. Det første store «sivile» orgelet i Norge var det i Oslo konserthus. Det var kjærkomment da det ble realisert, men lever ellers en noe diskret tilværelse.
Orgelkult i oljebyen
Da er det noe annet med femåringen i Stavanger. Rundt det har orgelsjef Asheim klart å skape noe nær en «orgelkult» i oljebyen. Nettopp olje er forklaringen på at det over hodet ble et orgel i Stavangers nye konserthus. Byggekomiteen oppdaget på sine studiereiser til konserthus på kontinentet at orgel var en naturlig del av de store symfoniske salene. Det ble bestemt at hvis man klarte å skaffe ekstra sponsormidler, skulle ikke Stavanger være noe dårligere. Pengene ble skaffet, Kåre Nordstoga ble hyret inn som konsulent, det ble utlyst internasjonal konkurranse som orgelbyggerne Ryde og Berg i Fredrikstad vant. Det var et heldig valg, ifølge Nils Henrik Asheim.
– Det er gjort en veldig god jobb med å skape en varm klang som matcher lyden av et symfoniorkester, forklarer han. – Når jeg spiller sammen med Stavanger Symfoniorkester merker jeg hvordan orgeltonene for eksempel kan ligne på en tromboneseksjon eller bratsjgruppe. etterklangen i Stavanger konserthus måler hele 2,5 sekund, noe som også er veldig bra for orgel.
Orgelsjefen er kjent som en svært dyktig utøver av den gamle organistdyden improvisasjon, men for mange kanskje vel så kjent som komponist. Han satt som leder av Norsk Komponistforening i perioden 1988 til 1991, men har først og fremst hatt en rekke bestillingsverk og vunnet en rekke priser.
– Da orgelet sto ferdig, ble det opprettet en stilling som konserthusorganist. Jeg hadde jo fulgt med, så for meg noen mulige nisjer i konserttilbudet og hadde utviklet litt ideer om hvordan man kunne skape en profil for et «verdslig» orgel, forteller Asheim.
De nisjene har han fylt godt. Noe av de første han gjorde var å omskape orgelet til en «person» – med egen Facebookside! – Orgelet er blitt en kjendis på by’n, smiler han. Der kan man følge med på hva orgelet foretar seg – i tillegg til hva andre orgler rundt om i verden driver med.
Orgelfestival med poet
Ellers var noe av det første «orgel-personen» gjorde å skaffe seg en venn; poeten Øyvind Rimbereid, som ble så fascinert av instrumentet at det resulterte i diktsamlingen Orgelsjøen. Han stilte på en tre dager lang orgelfestival til innvielsen av orgelet i februar 2012. Der stilte også videokunstneren Boya Bøckman, som med orgelfronten som filmlerret, viste en video fra E39 (med vindusviskere), mens Kåre Nordstoga fremførte Poulencs orgelkonsert med strykere fra Stavanger Symfoniorkester.
Etter åpningskonserten har orgelet holdt det gående med konsertserien Orgelnatt. Den innebærer en litt uforutsigelig aften, som kan begynne i foyeren, fortsette på øverste balkong, så ned i salen og kanskje ut i foyeren igjen. Sjangerkryssing er varemerket. Her er orgelet blitt koblet sammen med elektronisk musikk, performance og dans, og har fått besøk av så ulike artister som Stian Westerhus, Lasse Marhaug, Susanna, Sandra Kolstad og Unni Løvlid.
Det arrangeres også en årlig ønskekonsert som er blitt litt av en publikumsmagnet. Publikum kan melde inn ønsker og alle sjangre er velkommen. Bach er en favoritt, men på førstkommende orgelnatt, 17. mars, er temaet Amerika, og der er det visstnok kommet inn forslag til både «køntri» og filmmusikk.
Orgelet har også presentert familien sin: festivalen Orgelkraft i 2016 hadde både kinesisk munnorgel, trøorgel, hammondorgel, synthesizer og Leonardo da Vincis Viola Organista representert – i tillegg til «personen» i Fartein Valen-salen selv.
Fra «belgtrøer» til elektronikk
Da det store kirkeorgelet ble ferdig utviklet på 1600-tallet, der tangentene administrerte tusenvis av luftslanger og piper, var det verdens mest avanserte maskin. Det var det fortsatt tidlig på 1800-tallet, og må ha vært litt av et forbilde i den industrielle revolusjon. Det har ikke skjedd mye nytt i «orgelkroppen» siden da, bortsett fra at elektrisiteten har overtatt for tidligere tiders belgtrøere. Med elektronikken kom også mobilt spillebrett som sender beskjeder til magneter inne i orgelet, en praktisk innretning som gjør at organisten kan sitte inne i orkesteret. Det gjør seg også godt i mer visuelle forestillinger.
– Innmaten er en fascinerende verden, forklarer Asheim. – Vi arrangerer guidede turer på innsiden, og har også projisert hva som skjer inni orgelet mens det spilles på det, stadig med orgelfasaden som filmlerret.
Asheim forsikrer også om at det arrangeres internasjonale orgelkonserter her, og listen over storheter som har spilt her inkluderer bl.a. Olivier Latry, Jennifer Bate, Wayne Marshall, Jean Guillou, David Briggs, Iveta Apkalna og Christopher Herrick.
Å være orgelsjef innebærer også å stemme orgelet! Spesielt ustabile er de såkalte rørstemmene (de pipene som ligner på obo og fagott). De tar ca. fem timer å stemme rørstemmene i et orgel av denne størrelsen. Asheim gjør det innimellom annet arbeid, hvilket vil si at han kan bli sittende til langt på natt. Men først og fremst innebærer jobben musikkformidling og orgelsjefen er opptatt av alle mulighetene huset og instrumentet gir for involvering av andre kunstarter, som poesi, video og dans, samt musikkhistorie.
Bibliotek av musikalsk tradisjon
– Orgelet er et helt bibliotek av musikalsk tradisjon. Å spille dette repertoaret er for meg som å oppdage mine musikalske røtter på ny. Samtidig spør jeg meg stadig hva jeg selv kan bringe inn i denne tradisjonen. Et bidrag var Toccata Maxima, re-komponering av Bachs Toccata i d-moll for fire orgler og dansere. Vel så aktuelt er en plate som kommer ut i mai med mine orgelversjoner av Griegs Ballade og utdrag fra Tveitts Hundrad Hardingtonar, et prosjekt direkte inspirert av klangen i Stavanger-orgelet, avslutter Nils Henrik Asheim.
