AKROSTIKON
Kruse Orgelkonsert, “Akrostikon”*,** Samkopf Vibrafonkonsert Nr 2** Habbestad Orgelkonsert, “Ave Maria”*,***
*Lars Notto Birkeland (orgel). **Eirik Raude (slagverk). ***Vox Clamantis. Kringkastingsorkesteret, dir. Kai Grinde Myrann
Aurora ACD 5091 (77 minutter)
Dette er en underholdende plate, full av attraktive moderne konserter, strålende fremført og innspilt. Repertoaret kan virke en smule obskurt, slik man kan forvente fra Aurora – og heldigvis for det! – men verkene kommuniserer livlig og sterkt. Musikken i hvert verk er atmosfærisk og stemningsfull, og trekker lytteren inn i komponistens lydmessige fantasi. Alle er skrevet for orgel- eller slagverksolist, eller begge deler, akkompagnert av strykeorkester. Hvis dette minner om Poulencs fabelaktige Konsert i g-moll, er det verd å merke seg at Bjørn Kruses konsert, Akrostikon (2007-12), ble unnfanget spesifikt for å spilles sammen med det franske verket, selv om Kruse (f.1946) utvidet den instrumentale paletten fra pauker til flere slagverkinstrumenter. Det er en nydelig uttenkt enkeltsats, full av lys og skygge. Tittelen refererer ikke til noen spesifikk akrostisk tekst (akrostikk er en betegnelse på tekster [i Bibelen] hvor hver nye linje begynner med en ny bokstav i det hebraiske alfabetet, fra den første bokstaven «alef» til den siste bokstaven «tav», 22 bokstaver i alt), men heller til nødvendigheten av å lytte til musikk horisontalt (altså til akkordene og harmoniene) og vertikalt (temaene og melodiene).
Kjell Samkopfs Vibrafonkonsert nr. 2 er fra 2008, delt i fem satser uten titler. Samkopf (f. 1952) har utledet strukturen og mye av rytmikk, tonehøyde, taktarter og dynamikk fra det faktum at solisten verket er skrevet for, Eirik Raude, har fem bokstaver i fornavnet. For eksempel, enkeltbokstavene i «Eirik» ble, gjennom litt arkaisk alkymi, til tallrekken 5-9-9-9-2, slik at ‘k’ i Eirik tilsvarer 2, og den siste satsen er på to (og et halvt) minutt. Samkopf overspiller ikke den formelle prosessen, men med 29 minutters lengde er konserten kanskje i lengste laget i forhold til materialet. Det er likevel mye å glede seg over underveis.
Mye av det samme kan sies om det eldste verket på platen, orgelkonserten Ave Maria (1984) av Kjell Habbestad (f. 1955). I en form som nesten helt tilsvarer den konvensjonelle tredelingen, hurtig – langsomt – hurtig, er det et mer kontemplativt verk enn de andre, ganske mye enklere i formen og mindre interessant musikalsk. Det betyr ikke uinteressant, for det er en del fin komponering her (en vakker passasje for en cello i den midtre Benedicta tu, for eksempel), men jeg fant det ikke like overbevisende som Kruses imponerende konsert. Et fint trekk er det å bruke den originale koralen som verket er skrevet over, introdusert med kor (Vox Clamantis). Det fins klaverkonserter basert på koraler (Busoni, Alan Bush), og til og med konserter for kor (Ketil Hvoslef, Schnittke), så hvorfor ikke en orgel-koral-konsert?
Fremførelsene, er virkelig flotte, både av de to solistene, Lars Notto Birkeland og Eirik Raude, som Kruses og Samkofps konserter er skrevet til, og det alltid fremragende Kringkastingsorkesteret, utmerket ledet av Kai Grinde Myrann. Auroras lyd er også utmerket.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
