Attersyn
Monrad Johansen Syv sanger. Tekster fra gammel norsk folkediktning, op. 6; Nordlands Trompet, op. 13; Fem bibelske sanger, op. 25; Nocturne; Kvandal Syv sanger fra Attersyn, op. 9
Helge Rønning (tenor), Gunnar Sama (klaver)
Euridice EUC 101 (64 minutter)
Dette er en utgivelse av det slaget hvor den historiske og musikkvitenskapelige interessen ikke helt støttes av musikken selv. Disse 28 sangene av far og sønn David Monrad Johansen (1888–1974) og Johan Kvandal (1919–99), dekker en 45 år lang historie mellom 1921 og 1966, men det er overraskende lite variasjon i løpet av den rundt timelange platen. Man kunne trodd at Monrad Johansens Syv sanger. Tekster fra gammel norsk folkediktning var en opplagsplass for norske folke-manerer, eller i det minste noen abstraksjoner av dem i Griegs spor; i stedet ligger de nærmere Janáček, ikke minst i repetisjonene av korte rytmiske motiver. De åtte sangene fra Nordlands Trompet er ofte mer resitativ enn noen slags ekte lyrikk, og de bygger mest på enkle strofiske mønstre som egentlig ikke holder på oppmerksomheten. Monrad Johansen øker problemet med sin forkjærlighet for gjentatte melodilinjer. Jeg hadde håpet at de syv sangene i Johan Kvandals Attersyn (1943-47), sluppet ned blant Monrad Johansen-stykkene i én gruppe på fem og én med to, ville budt på litt variasjon, og de gjør det – men ikke på langt nær nok. Tilbake til faren, og Fem bibelske sanger der resitativet virkelig slår inn: virkningen er omtrent som å bli irettesatt av en sint prest. Helge Rønning har en direkte, nesten uskyldig holdning, diksjonen er klar og innsatsene sikre, og Gunnar Sama sørger for følsomt akkompagnement, men det er ikke mye noen av dem kan gjøre med så lite føyelig materiale. CD-heftet (med bare norsk tekst), om Monrad Johansen av Ivar Roger Hansen og om Kvandal av Morten Gaathaug, inneholder et antall historiske fotografier, men unøyaktig layout har klippet bort billedtekstene.
TEKST MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
