AUDUN SANDVIK/SVEINUNG BJELLAND
Rakhmaninov Cellosonate, op. 19; Sjostakovitsj Cellosonate, op. 40
Audun Sandvik (cello), Sveinung Bjelland (klaver)
Lawo Classics LWC1131 (67 minutter)
Som ventet av Rakhmaninovs cellosonate, har den et enormt krevende klaverparti, og den har også en ambisiøs 35-minutters lengde. Følgelig må begge musikerne være på høyde med verkets kvasi-symfoniske størrelse så vel som på dets takt for takt-krav, med celloens presserende intensitet i de utstrakte melodiske linjene og klaveret som hvirvler all verdens dekorative kompleksitet rundt dem. Audun Sandvik og Sveinung Bjelland holder musikken i bevegelse og generer akkurat den spenningen som en god fremførelse må ha. Av de to, burde ikke Sveinung Bjelland trenge noen presentasjon. Sandvik, som er født i Bergen og har studert med Janos Starker, Truls Mørk og Aage Kvalbein, blant andre, er solocellist i Kringkastingsorkestret og i Det Norske Kammerorkester. Av de 67 innspillingene av Rakhmaninovs cellokonsert som er tilgjengelige i øyeblikket, oppdaget jeg til min overraskelse at bare fire hadde satt den sammen med Sjostakovitsj-sonaten; de fleste har Prokofjev eller Chopin. Men Sjostakovitsj utgjør en like naturlig partner, faktisk skaper dens gyngende åpningstoner, som kan minne om Fauré, en naturlig romantisk bro før Sjostakovitsj’ mer avanserte harmoniske språk slår inn. Også her må Sandvik og Bjelland forene det lyriske og nervøs energi, samt – i den opprørte Largo – file ned tonen til et hvisk – akkurat slik Sjostakovitsj selv lærte å hviske i Stalins Russland. Nora Taksdal bidrar med et oppfinnsomt essay i CD-heftet, og Lawos ingeniører har gitt våre musikere utmerket lyd. Kan trygt anbefales hvis disse to verkene utgjør hull i platebiblioteket ditt.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
