BJØRG LEWIS
Bach Cello-suiter nr. 1 i C-dur, BWV.1009; nr. 2 i d-moll, BWV.1008; nr. 5 i c-moll, BWV.1011
Bjørg Lewis (cello)
Lawo Classics LWT1154 (63 minutter)
Jeg blir alltid takknemlig overfor musikere som lar meg høre musikk jeg tror jeg kjenner, og som hjelper meg å lære mer om den. Det er i høyeste grad tilfellet med denne tolkningen av tre av Bachs cellosonater fra Bjørg Lewis (som Bjørg Værnes var hun en av grunnleggerne av Vertavokvartetten): helt fra det innstendige og energiske Preludium som innleder Suite nr. 3 (som er første spor på listen), er det en fornemmelse av fremdrift, av en målrettet fysikalitet som Torkil Baden peker på i tittelen på artikkelen i CD-heftet – «den dansende cello». Enkelte cellister nærmer seg disse suitene med en følelse av ærbødighet og ærefrykt og behandler dem som var de hellige klangstatuer. Det gjelder ikke Lewis, hvis mål synes å være en understrekning av at denne musikkens har sin opprinnelse i dans, og hun bærer tilhøreren – iallfall denne tilhøreren – med seg gjennom den smittende energien i sine tolkninger. Umiddelbarheten i spillet forsterkes av den tette innspillingen, noe som dessverre også har omkostninger: mikrofonen har plukket opp Lewis’ åndedrett og klikkingen i strengene når de presses mot instrumentets hals. Dette er en del av det å musisere, og det ville selvsagt ikke plaget meg det ringeste i konsertsammenheng, men i en innspilling kan det etter hvert virke påtrengende, særlig ved gjentatte avspillinger – noe denne platen definitivt fortjener.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
