BRAHMS LATE PIANO MUSIC
Fantasien, op. 116; Drei Intermezzi, op. 117; Klavierstücke, op. 118
Eugene Asti (klaver)
Lawo Classics LWC1148 (63 minutter)
Bortsett fra de to klarinettsonatene i op. 120 (1894), Vier ernste Gesänge, op. 121 (1896), og koralpreludiene for orgel, op 122 (1886), var de fire samlingene med klaverstykker op. 116-19 (1892-93) Brahms’ siste verk. Det var lenge siden de store offentlige erklæringene: siden symfoni nr. 4 i 1885 og dobbeltkonserten i 1887, hadde han bare skrevet vokal- og kammermusikk – i likhet med mange komponister i sine siste år (Liszt og Fauré er to andre opplagte eksempler) gikk han inn i seg selv, og kombinerte konsentrasjon og stillhet i musikken sin. Tre av disse fire siste klaversamlingene er her, og normalt skulle presentere tilhøreren for noe av den dypest gripende musikken i hele klaverlitteraturen. Men Eugene Asti synes ikke å være i stand til å dukke under overflaten på notene og han spiller ganske enkelt det som står på notearket foran ham. Joda, han kan absolutt spille notene, men følelsen av både smerte og trøst som gjør denne musikken så bevegende, unnslipper ham fullstendig. Unngå denne.
TEKST MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
