FRED LERDAHL VOLUME 6
Lerdahl There and Back Again*. String Quartet No 4, ‘Chaconne’**. Fire and Ice***. 3 Bagatelles****. Arches*****
*Tom Kraines (cello). **Daedalus String Quartet. ***Elizabeth Fischborn (sopran), Edwin Barker (kontrabass). ****Movses Pogossian (fiolin), David Starobin (gitar). *****Toke Møldrup (cello), Odense Symfoniorkester, dir. Andreas Delfs
Bridge Records BRIDGE 9522 (60 minutter)
For to år siden anmeldte jeg den forrige (femte) platen i Bridge Records’ serie med musikk av Fred Lerdahl, født i USA med delvis norsk avstamning. Som tidligere, presenterer Bridge plate nr. 6 et mangfoldig program, der de musikalske teksturene spenner fra det korte solo cellostykket There and Back Again (2011) via to kontrasterende duoer til de to hovedverkene: Strykekvartett nr. 4 (2016) og det som er et sjeldent eksempel på et konsertant verk fra Lerdahls hånd, Arches for cello og lite orkester (2011).
There and Back Again var Lerdahls bidrag til samarbeidskomposisjonen Mystery Variations on Giuseppe Colombi’s Chiacona, et overflødighetshorn med 30 celloetyder i anledning Anssi Karttunens 50-årsdag, bestilt av hans kone. Lerdahls stykke er et av de større bidragene, en kaleidoskopisk samling mini-variasjoner, spilt med fantastisk virtuositet av cellisten i Daedalus Quartet, Tom Kraines. Variasjon er en hjørnesten i Lerdahls komposisjonsmetode, og miniatyrkantaten Fire and Ice (2015) for sopran og kontrabass, er et spennende eksempel. De ni linjene i Robert Frosts ironiske dikt synges i alt fire ganger, adskilt med tre kontrasterende mellomspill. Hvert dikt er en mikrovariasjon av forgjengeren (det samme gjelder mellomspillene). Fire and Ice blir engasjert sunget av Elizabeth Fischborn som akkompagneres av Edwin Barker. Det er mye å glede seg over også i de 3 Bagatellene for fiolin og gitar (2016), der begge instrumentene får eksponere seg enkeltvis før de samles i finalens «hånlige sonatine».
Lerdahl skriver ofte verk i serier – det gjelder for eksempel de tre første strykekvartetter (1978-2010; BRIDGE 9352) som kan høres som en enkel, timelang samling «spiral»-variasjoner. Kvartett nr. 4 (2016) står for seg selv i forhold til dem, som en ensatsig Chaconne, for så vidt også i variasjonsform, på den annen side ikke på grunn av fraværet av en tydelig basslinje. Ikke desto mindre bygger den med uunngåelig kraft på en av de mest overbevisende kvartettene fra forrige tiår. Som kontrast, bruker den konsertlignende Arches et repeterende cantus firmus til å bygge en overbevisende form. Fremførelsen av de to større verkene, henholdsvis av Daedalus Quartet og Odense Symfoniorkester med solisten Toke Møldrup, er førsteklasses. Tross fire forskjellige innspillingslokaler og datoer lyder platen bemerkelsesverdig sammenhengende.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
