Garland
Buene Garland (For Matthew Locke). Langsam und Schmachtend. Palimpsest. Stilleben
Det Norske Kammerorkester, dir. Terje Tønnesen
Aurora ACD 5085 (53 minutter)
Matthew Locke (ca.1621-1677) var en fremtredende komponist av instrumentalmusikk og opera i generasjonen før Henry Purcell. For å gjennomføre en bestilling fra Birmingham Contemporary Music Group in 2007, bestemte Eivind Buene seg for å basere verket på Lockes Music in Fower Parts (ca. 1660 – «fower» er en gammel stavemåte for «four»). Hentydninger til Locks originalmusikk kommer til overflaten hos Buene, og resulterer i en tidvis Ives-lignende fantasi, Garland, omtrent tre fjerdedeler uti, i en magisk passasje av lavmælt dynamikk.
Det er elementer av palimpsest – ordet for gammelt pergament der originalteksten er slettet (som regel ufullstendig) for å kunne brukes på nytt – over Garland, og det er interessant å sammenligne Buenes tilnærming til Lockes musikk med hans egen i stykket med tittelen Palimpsest (2004), basert på klaverstemmen til et tidlig, ufullstendig og tilbakekalt verk. Her er prosessen med sletting og rekomponering mindre respektfull og raffinert, men mer bevisst.
Alle de fire verkene på platen har et eller annet forhold til fortiden. I Langsam und Schmachtend (“Langsomt og smektende”; 2003), er det Wagners Tristan und Isolde som lurer i fortiden, biter av det gamle ledemotivet siver gjennom de han kaller «den porøse membran … som skiller våre liv fra liv som er levd før oss.» Stilleben (2007) henter inspirasjon fra en roman (av Don DeLillo) og er til og med tilegnet dens fiktive hovedperson, så det kan tenkes som et tonedikt – skjønt jeg ikke kan gjenkjenne noe av for eksempel Liszt eller Richard Strauss (eller noen andre enn Buene selv) – så er det siste sitatet fra Mozarts 17. klaverkonsert, der Stilleben fordamper i stillhet, like magisk og logisk som det er surrealistisk.
Langsam und Schmachtend og Stilleben ble bestilt av Det Norske Kammerorkester, noe som kan forklare deres kjennskap til, og relative fortrolighet med, Buenes komposisjonsidiom. Ikke at han gjør det enkelt for dem, men Terje Tønnesen gjør så velforberedte og overbevisende fremførelser at jeg ikke kan tenke meg det bedre utført. Hvis du er ute etter en innføring i Buenes meget personlige, utfordrende, men givende lydverden, er dette en plate å kjøpe.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
