HENDRIK ANDRIESSEN PIANO MUSIC
Andriessen 2 Fugues a 4 voci. Piano Sonata Nos 1-2. Passepied. Menuet. Pavane. The Convex Looking-Glass. Ballade. Serenade
Jacob Nydegger (piano)
Toccata Classics TOCC 0436 (59 minutter)
Den nederlandske komponisten Hendrik Andriessen (1892-1981) levde ikke bare lenge, men var også et fremragende medlem av et musikalsk dynasti. Hans bror, Willem (1887-1964, også pianist), datter Caecilia (f. 1931)og to sønner, Juriaan (1925-66) og Louis (f. 1939), har alle vært komponister med suksess, Louis ble i tillegg ofte kontroversiell etter at han tok opp sin fars rolle som lærer. Hendrik Andriessens rykte som komponist baserer seg hovedsakelig på hans orkesterverker (inkludert fire mesterlige symfonier, en engasjerende Ricercare og de vakre Variations on a theme of Kuhnau for strykere) i tillegg til vokalmusikk, spesielt av religiøs karakter, som 20 utgaver av messen. Hans klaververker har ikke oppnådd den samme oppmerksomhet og fire av de ni verkene på denne platen er innspilt for første gang.
Jacob Nydeggers program er nøye strukturert; de to sonatene (fra henholdsvis 1934 – året før Kuhnau Variations ble skrevet – og 1966) omslutter en serie mindre stykker av forskjellig karakter og musikalsk tyngde, og alt rammes inn av de to firstemmige fugene Andriessen skrev som studentoppgave i 1916. Et annet stykke fra omtrent samme tid er Balladen Hendrik skrev til sin komponist-pianist bror Willem (på baksiden av platen er den datert 1916, mens Leo Samamas programnote oppgir 1914). Det er en bemerkelsesverdig sikker prestasjon av den 22-åring, en storbygd ballade i Chopin og Liszt-tradisjonen, men i et senromantisk idiom nærmere Franck. Den første sonaten, som kom to tiår senere, blir liten i forhold – de tre satsene varer noen få sekunder lenger, men uten samme schwung.
Denne første sonaten er, imidlertid, med hensikt skrevet i en langt mer kompakt, modernistisk stil som skylder litt til Bartók og Hindemith, fortsatt tonalt, men hørbart et verk fra midten av 1930-tallet. Om dimensjonene antyder en sonatine, tilhører den musikalske tyngden et verk som er dobbelt så langt, noe som også kan sies om den andre sonaten, komponert tre tiår senere og som, med 14 minutter og 22 sekunder, er det lengste verket på platen. Begge sonater har en langsom-fort-langsom-form, men den andre følger en mindre rigid (men fortsatt kompositorisk streng) kurs, der de sentrale Adagioene fungerer som korte, stilleinterludier med det følelsesmessige hovedfremstøtet i de ytre Allegroene. Av de mindre stykkene vitner Passepied (1942) om den vittige siden av komponistens personlighet, mens Menuet (1944) og Pavane (1937) om hans beundring for fransk musikk; sistnevnte, fra det året Ravel døde, minner i stemning om franskmannens egen Pavane.
Pianisten Jacob Nydegger fra Texas synes å være fullt på høyden med Andriessens komplekse og forskjelligartede idiom og variasjoner i kompositoriske virkemidler. Hans spill har en enorm flyt og tolkningene er svært gjennomtenkte. Toccatas lyd er lojal, og klar og om akustikken er litt tørr, forhindrer det ikke at dette er en veldig god CD. Anbefales? Å jada.
TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
