JOSEF SCHELB ORCHESTRAL MUSIC, VOLUME 1
Schelb Movimento I*. Music for Orchestra—No 3*; No 4**
*Liepaja Symphony Orchestra, dir. Paul Mann. **Philharmonie Baden-Baden, dir. Pavel Baleff
Toccata Classics TOCC 0426 (66 minutter)
Josef Schelb (1894-1977) er nok et nytt navn for nesten alle som hører denne fine, nye utgivelsen fra Toccata Classics. Alt jeg hadde hørt av ham tidligere, var hans gripende orkesterverk Movimento I (1969) – en femten minutter lang fantasi i et enkelt, energisk spenn, og som er med på platen – og et par kammerverk for klarinett som finnes på YouTube. Nesten alt av hans musikk som har overlevd er fra hans tre siste tiår eller så, siden mye ble ødelagt under 2. verdenskrig. De tre verkene på denne platen er komponert mellom 1969 (Movimento I) og 1972 (Music for orchestra Nos 3 and 4).
Stilistisk tar Schelbs musikk del i den tradisjonelle tyske tradisjonen fra midten av det 20. århundre. Movimento I har Hindemithske muskler og spenst, og man kan også høre trekk fra verk av Karl Amadeus Hartmann og Henze, men uten Hartmanns brennende intensitet eller Henzes ekspresjonisme. Schelb benyttet, i likhet med sistnevnte, svært kromatiske og dodekafone (12-tone) tema, men aldri strengt. Hans musikalske språk forble tonalt, om enn ganske fritt, ikke ulikt Vagn Holmboe i Danmark (hvis rytmiske schwung han også deler, kanskje ut fra en felles beundring for Bartók) eller Sæverud. Ja, tilhengere av begge komponistene vil finne mye å glede seg over i disse verkene, spesielt de mer varierte Music for Orchestra-stykkene. Stedvis er det et vemod, særlig der han skriver for solo treblåsere, noe som igjen får meg til å tenke på Sæverud.
Fremføringsklangen er tett og veltrimmet, spesielt i stykkene som dirigeres av Paul Mann i Liepaja i fjor (Movimento I og Music for Orchestra No 3). Music for Orchestra No 4 er et liveopptak fra Baden-Baden i 2014 og kan virke noe mer tilbakeholden. Toccata Classics’ lyd er god, med en anelse forsinkelse, så sett opp volumet litt mer enn vanlig.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
