Til innholdet

KOFFLER

Publisert: 28.06.2018



Klaverkonsert, op. 13;* To sanger, op. 1;** Strykekvartett nr. 2, Ukrainske skisser, op. 27;*** Fire dikt, op. 22;** Symfoni nr. 2, op. 17*
*Daniel Wnukowski (klaver); Polish Iuventus Symphony Orchestra, dir. Christoph Slowinski; Fredrika Brillembourg (mezzosopran), Christoph Slowinski (klaver); ***Polish String Quartet Berlin
EDA Records EDA 042 (67 minutter)

Ut fra den luftige og muntre klaverkonserten  (1932) som innleder denne CDen med førstegangsinnspillinger av den polske komponisten Józef Koffler, kunne man aldri forestilt seg at en så tragisk skjebne kunne vente ham bare 12 år senere. Tidlig i 1944 sto Gestapo på døren til huset i det sørøstlige Polen hvor den jødiske Koffler og hans kone og sønn hadde funnet ly, og førte dem bort. De ble aldri sett igjen. Den forsmedelige slutten står i motsetning til den høye status Koffler hadde oppnådd i mellomkrigsårene. Sammen med Szymanowski var han blitt Polens ledende modernist, skjønt han skrev i en helt annen stil enn i den geistlige modaliteten i Szymanowskis senere komposisjoner. Kofflers hovedbidrag synes å ha vært en forsoning mellom Schönbergiansk dodekafoni og nyklassisisme – men så mange av verkene hans gikk tapt under andre verdenskrig at en nøyaktig vurdering av hans betydning kanskje aldri blir mulig. Det stilistiske spekteret her er slående. Klaverkonserten setter en toccata i frihjul, der solist og orkester synes å glede seg over å erte hverandre, og en skjør dans (en krakowiak) på hver sin side av en urolig nocturne – der man faktisk høres ekko av Szymanowski. De to sangene, op. 1 (1917), har begge en høytidelig, nesten rituell skjønnhet, og den etterfølgende Strykekvartett nr. 2, Ukrainske skisser (1941), rommer korte, stiliserte danser mellom Szymanowski og Stravinsky et sted, spenstigheten gir av og til etter for et underliggende vemod. Fire dikt (1935) til franske tekster, er mer abstrakte, skjønt Koffler fremdeles ikke er helt villig til å ta en Schönberg. Symfoni nr. 2 (1933) makter igjen å fusjonere 12-toneteknikk og nyklassisisme, og viser ofte en ganske sardonisk humoristisk sans underveis. Fremførelsene er uten unntak utsøkte: «Iuventus» i Det polske Iuventus Symfoniorkester viser ingen tegn til manglende teknisk sikkerhet: dette ensemblet utgjøres av de beste nyutdannede fra Polens musikkonservatorium. Maciej Gołąbs artikkel i CD-heftet fortjener også applaus – og vil noen lese mer om Koffler, har Golab skrevet en artikkel som tar for seg alt Koffler skrev, og som du finner her

Som den første CDen viet Kofflers musikk, er denne utgivelsen verd å løftes frem for dette verket alene. Og den er en del av en lykkelig trend: for to år siden utga CPO en CD med hans klaver- og kammermusikk (777970-2), og hans komplette musikk for solo klaver, spilt av Elżbieta Sternlicht, finnes på Acte Préalable (AP0122 og AP0123). I 2013 lanserte Polsk Radio Agnieszka Duczmals innspilling med sitt Amadeus Kammerorkester av Kofflers utsøkte arrangement av Bachs Goldbergvariasjonerfor strykeorkester og blåsekvintett. Du kan høre den her

Det Berlin-baserte EDA Records har i de siste årene gjort en strålende innsats for det 20. århundres glemte polske komponister, og denne Koffler-innspillingen plasserer seg i en ærerik katalog over betydningsfulle utgivelser. Ta en titt på www.eda-records.com,og du finner en skattekiste med ukjente rikdommer.      


TEKST MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin