Kokkonen Requiem; Samlede verk for orgel
Kokkonen Hääsoitto. Surusoitto. Lux aeterna. Iuxta crucem Kokkonen, arr Linjama *Requiem in memoriam Maija Kokkonen
Jan Lehtola (orgel). *Suvi Väyrynen (sopran), Joose Vähäsöyrinki (baryton), Klemetti Institute kammerkor, dir Heikki Liimola
Toccata Classics TOCC0434 (56 minutter)
Rekviene til Gabriel Fauré og i noe mindre grad Maurice Duruflé, er typiske for denne formen, kjent for et rolig, lysende uttrykk – begge har bevisst utelatt «Dies irae» for å unngå Verdi-dramatikk og forestillinger om dommedag. Joonas Kokkonens Requiem, skrevet i 1980-81 til minne om hans nylig avdøde kone Maija, er av same slag, utformet for å fylles med de vakreste klangene han kunne frembringe. Den ble spilt inn med opprinnelig orkestrering på BIS (CD-508), dirigert av Ulf Söderblom, for 26 år siden. Fordi han følte at fullt orkester og matchende kor kunne hemme fremførelser av dette strålende verket, arrangerte organist-komponisten (og tidligere elev av Kokkonen) Jouko Linjama akkompagnementet for orgel i 2012. Det har ført til at verket lettere har gått inn i repertoaret til mindre kor, og det er blitt fremført en rekke ganger i denne versjonen siden 2013.
Orgelutgaven fungerer svært godt, spesielt i Jan Lehtolas følsomme hender, som sikrer at toppsangerne fra Klemetti-instituttet aldri blir overdøvet. BIS’ innspilling kunne skryte av fantastiske Soile Isokoski og Walter Grönroos som solister, men Suvi Väyrynen og Joose Vähäsöyrinki utgjør en like vakker duo.
Kokkonen har selv ført fire orgelstykker i pennen, og på platen integreres Requiem kronologisk i disse, ganske smart, også med tanke på det større verkets inspirasjon og tema. På den måten minner de to enkle bruksmusikk-stykkene – Hääsoitto («Bryllupsmusikk», til datteren Leena i 1968) og Surusoitto («Begravelsesmusikk for harmonium» som Kokkonen selv spilte i sin mors begravelse i 1969) om komponistens bryllup med Maija og hennes begravelse. Requiems finale er en tonsetting av «Lux aeterna», og her følger Kokkonens fantasi Lux aeterna fra hans kjente opera The Last Temptations (De siste fristelser) umiddelbart etter. Kokkonens siste orgelverk, Iuxta crucem (1979) avslutter denne fantastiske platen.
TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
