Til innholdet

LEONA SINIGAGLIA

Publisert: 31.07.2018



Sinigaglia Romanza e Humoresque for cello og orkester, op. 16;* Fiolinkonsert i a-moll, op. 20;** Due Pezzi Caratteristici for strykeorkester, op. 35: Nr 1, ‘Regenlied’
*Fernando Caida Greco (cello); **Laura Marzadori (fiolin); Orchestra Città di Ferrara, dir. Marco Zuccarini
Tactus TC 861901 (55 minutter)

Leona Sinigaglias (1868–1944) liv var nesten mer fargerikt enn hans musikk. Han var født inn i en jødisk øvre middelklassefamilie i Torino i 1868. Sinigaglia snakket italiensk, fransk, tysk og engelsk, han studerte juss og var en dyktig klatrer som har fått æren av å være den første som nådde toppen på Croda Da Lago og Monte Cristallo i Dolomittene (faktisk er hans bok Climbing Reminiscences of the Dolomites ansett som et av de banebrytende verkene innen klatrelitteraturen.) Hans tidlige musikkstudier ved Liceo Musicale i Torino ble forsterket av hans besøk til forskjellige europeiske hovedsteder, og i 1894 flyttet han til Wien, der han bodde i fem år og hadde Brahms, Goldmark, Mahler og Oskar Nedbal i sin vennekrets. Han håpet egentlig å studere med Brahms, men Brahms tok aldri privatelever i komposisjon (eneste unntak var Gustav Jenner). Brahms sørget imidlertid for at Sinigaglia fikk studere med hans venn Eusebius Mandyczewski, den gang arkivar og bibliotekar for Gesellschaft der Musikfreunde og dirigent for orkesteret deres, og i 1901 fortsatte Sinigaglia sine studier hos Dvořák. Til tross for dvorakianske frempek i musikken hans, var det mens han studerte med Mandyczewski han skrev sin fiolinkonsert, op. 20. Det var hans eneste konsert, uroppført i Berlin i 1901, og det verket som etablerte hans ry. Første sats, Allegro risoluto, varer i seksten heidundrende minutter, Adagio, midtsatsen, varer i tolv, og finalen i ni. Dette er et tvers igjennom tiltrekkende verk, fullt av varmt romantiske melodier, men materialet er ikke sterkt nok til å fylle en slik lengde. Romanza e Humoresque for cello og orkester, op. 16, skrevet i 1898, lider omtrent samme skjebne: elskelige, men ikke spesielt individuelle melodier, forutsigelig orkestrert; og «Regenlied», den første av op. 35 Pezzi Caratteristici fra 1910, er en nydelig liten miniatyr av halvlys og skjøre følelser. Fremførelsene er live, fra en konsert i Ferrara i 2013, de er tilfredsstillende, men lite mer. Sinigaglias siste år ble formørket av den voksende antisemittismen under Mussolinis fascistregime. Men det fatale skulle vise seg å være SS’ ankomst. 16. mai 1944 ble han arrestert i Torinos Mauriziano Hospital, der han var pasient. Vitner rapporterte at han «døde av hjertestans i korridoren, mens han forgjeves tagg offiserene om ikke å skade hans kone» (søster, i følge enkelte kilder). Ikke alle de jødiske komponistene som ble bannlyst av nazistene i Tyskland og Østerrike og av fascistene i Italia, var ubestridt nyskapende. Enkelte, som Sinigaglia, var Kleinmeisters. Men vi skylder dem, og vi skylder vårt eget perspektiv på musikk- og kulturhistorie, å være oppmerksomme på dem og hva de oppnådde. Slike mennesker er det kittet som holder vinduene på plass, de vi ser gjennom på de ruvende skapende skikkelsene som preger sin samtid med sin egen personlighet.


MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin