LIGHT DIVINE
Händel arr. Bennett Konsert for Horn i F-dur, HWV331:** Allegro; Ode for the Birthday of Queen Anne: «Eternal source of light divine»;* ** arr. Bennett Triosonate i G-dur, HWV399: Passacaille; An Ode for St Cecilia’s Day, HWV76: «What passion cannot Music raise and quell!»;* arr. Bennett Diana cacciatfrice: Allacaccia, HWV79;* ** Albinoni La Statira: «Vien con nuova orribil guerra»;* ** Rittler Ciaccona a 7; Rameau arr. Aareskjold og Bennett Hippolyte et Aricie:RitournelleLes Boréades:Entrée d’Abaris;Castor et Pollux: «Tristes apprêts»;* Zoroastre; Ballet figure; Air; Platée; Orage; Naïs: «Je ne sais quel ennui me presse»;* Les Indes galantes: Chaconne**
Aksel Rykkvin, treble;* The MIN Ensemble, dir. Mark Bennett (trompet)** og Lazar Miletic
Signum Classics SIGCD526 (64 minutter)
Den første innspillingen med Aksel Rykkvin, også den på Signum Classics, var et utstillingsvindu for stemmen hans. Her tar han sin plass som en musiker blant andre musikere som er langt eldre enn ham – og kommer fabelaktig godt fra det. Programmet her består av to suiter med musikk fra forskjellige kilder av Händel og Rameau (de fleste innslagene er i en viss grad arrangert av Mark Bennett og Stian Aareskjold) som omslutter en arie fra en av de eneste to Albinoni-operaene som har overlevd (av rundt 50), og en mild chaconne av den forlengst glemte tsjekkiske komponisten Philipp Jakob Rittler (ca 1637–90). Rykkvin, som fyller femten i år, er allerede en dyktig musiker, og du kan lytte til ham her uten den minste tanke på alderen; i Händels «Eternal source of light divine», første sats i Ode for the Birthday of Queen Anne, matcher han ornamentene i Mark Bennetts trompet teknisk stålsikkert. På andre spor og fra andre synsvinkler – tonehøyde, rytme, vibrato – er han ufeilbarlig; hvis noe skal kritiseres, er det at diksjonen kunne vært bedre, men det er et problem sangere har balet med i århundrer (og det engelske CD-heftet sørger for komplett tekst, samt oversettelser der det er påkrevet.) Det Nordland-baserte MIN-ensemblet som spiller både på tidlige og moderne instrumenter, sørger selv for spenstige fremførelser, og innspillingen – gjort juli i fjor i Jar kirke i Bærum – er alt den burde være. Passende nok presenterer bildene av Rykkvin ham bare som en av hovedmusikerne i CD-heftet og innlegget, men han har allerede etablert seg som et fremragende talent, og det blir interessant å se hva som om et par år utkrystalliserer seg fra hans ungdom.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
