Mozart
Serenader i Ess-dur og c-moll, K.375 og 388; arr. Triebensee La Clemenza di Tito, K.621: Overture og arier fra 1. akt
Oslo Kammerakademi
Lawo Classics LWC 1141 (80 minutter)
Da jeg satte på denne platen for første gang, ble jeg begeistret for det rett-på livlige i spillet. Dette, tenkte jeg, kom til å bli en forfriskende luftig måte å nærme seg de to serenadene på. Problemet er at denne kraftfulle stilen fortsetter gjennom hele programmet. Selve spillet er det ingenting å si på, når man overser en eller to misdannede toner (ikke er de spesielt tydelige heller), men det nådeløst insisterende rett-i-fleisen demper seg ikke i de sartere øyeblikkene heller, og musikken får aldri anledning til å hvile ut. Før innspillingenes tid, måtte man gjøre det selv, og Josef Triebensees arrangementer for blåserensemble var produktet av en enorm industri som sørget for musikkarrangementer til hjemmebruk, og som for det meste er gått i glemmeboken, dessverre. Triebensee (1772–1846) var en tsjekkisk-født oboist, prominent i Wiens musikkliv (Mozart skrev den andre obostemmen i Tryllefløyten med tanke på ham), og hans navn har beholdt sitt grep om ettertiden fordi musikere fremdeles spiller hans arrangementer, lenge etter at hans egne komposisjoner er glemt. De elleve utdragene fra La Clemenza di Tito får samme raske behandling som serenadene, men det er i det minste fascinerende å høre musikken slik de fleste av Mozarts samtidige ville hørt den: ikke i operahuset, men på gaten eller fra en musikkpaviljong. Steinar Granmo Nilsen har skrevet en heller entusiastisk artikkel i CD-heftet. Jeg tellet 12 utropstegn.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
