NORWEGIAN SAXOPHONE
Romberg The Tale of Taliesin Aagaard-Nilsen Bør Habbestad Un Rêve Norvégien
Ola Asdahl Rokkones (saksofon), St. Petersburg Northern Sinfonia, dir. Fabio Mastrangelo
Lawo Classics LWC1162 (72 minutter)
Ola Asdahl Rokkones’ begeistring over eget instrument – som mer enn én komponist har avskrevet som hybrid eller monster – er smittsom. Det kan man både lese om i hans programnotis i CD-heftet, se ved at en rekke fremragende komponister har skrevet verker for ham, og fremfor alt høre i hans lyriske, flytende og virtuose spill. Og det denne fremførelsen, fostret gjennom både klassisk- og jazztradisjon, som har inspirert de tre kontrasterende verkene på platen.
Flyt og lyrikk er det rikelig av i Martin Rombergs The Tale of Taliesin (2008), ikke så mye en konsert som et tonedikt i åtte deler (spilt uten pauser) basert på livet til den halvt legendariske walisiske dikteren: Taliesin’s Theme; The Cauldron of Ceridwen; The Escape of Taliesin; In Ceridwen’s Womb; On the Sea; Taliesin at King Arthur’s Court; Horse Race; Coda – The End. All glatt og forfinet oppfinnsomhet til tross, mangler fornemmelsen av ekte drama. Mytologi eller ikke, det finnes noen helt spesielle episoder i Taliesins liv, men lite av dem kommer til uttrykk i Rombergs sømløse partitur, som nå og da tenderer mot underholdningsmusikk (noe som kan forklare hvorfor dette er blitt ett av Rombergs mest populære verker).
Torstein Aagaard-Nilsens Bør (2014) har en helt annen karakter. Det er delt inn i tre klart definerte satser: den brutale og stemningsfulle …Vekten Av Det Lys… (som er lenger enn begge de andre satsene til sammen), den livligere …Som Alle Begynne å Glitre… og den avsluttende …Gåten Er Ikke Tid Og Rom…, som trekker trådene sammen. Inspirasjonen – og satstitlene – kommer fra Stein Mehrens dikt Bør, fra hans diktsamling Det andre lyset (1989). Om noe kan se ut som tema for konserten, må det være lyset, der første sats er full av lysets vekt som en byrde, mens den lettere andre satsen er full av glitter.
Kjell Habbestads altsaksofonkonsert Un Rêve Norvégien ble opprinnelig komponert i 2002 med akkompagnerende militærkorps. Det var først i 2015 den fullstendige orkesterversjonen fikk endelig form og kunne urfremføres. Når det gjelder idiom ligger Habbestads musikk et sted mellom Rombergs og Aagaard-Nilsens, der en unngår de sentimentale overdrivelsene til den ene og den mer progressive kantetheten til den andre. Det er kanskje det mest flytende verket av de tre og også det mest dramatisk profilerte, der det speiler sin litterære inspirasjonskilde, Draumkvædet, som har ført til fin musikk av så mange norske komponister: Nordheim, Egge, Groven, Kverno, for å nevne noen jeg nylig har hørt. Rokkones’ spill er et ideal for alle saksofonister in spe og akkompagnementet til St. Petersburg Sinfonia, dirigert av Fabio Mastrangelo, «Russlands mest ettertraktede italienskfødte dirigent», tydeligvis. Fin lyd.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
