OSLO(VE)
Vesje Suite: Oslo(ve)*. Harpekonsert nr. 1 – Andante moderato***. Preludium nr. 1 (orkesterversjon)*
Uno Alexander Vesje (harpe), Edward Daniel, Siri Einen (fiolin), Marthe Grimsrud Husum (bratsj), Ulrikke Henninen (cello), Inga Margrethe Aas (kontrabass). *Tom Ottar Andreassen (fløyte)
Audio Records AS. [Uten labelnummer] (28 minutter)
Norge har noen eksepsjonelt begavede harpister for tiden. Etter Ellen Bødtkers plate (anmeldt i juli), kommer Uno Alexander Vesje (f. 1989) nå med sitt andre album på den helt nye Audio Records labelen (startet i januar 2017). I likhet med Bødtker, komponerer Vesje, men i et mer tradisjonelt klassisk konsert-idiom. Hans musikk er fint formet, harmonisk tonal og generelt enkel for øret. Den føles ofte beskrivende, selv i tilsynelatende abstrakte stykker som Preludium nr. 1, skrevet i 2013 for hans eget instrument og arrangert for harpe, strykere og fløyte i 2016 til denne platen.
Tittelverket er den femsatsige suiten Oslo(ve). Tittelen er en sammensetning av Oslo og «love», en hyllest til hans hjemby. På platen spilles en ren instrumentalversjon for harpe, strykekvintett og fløyte (den lille stemmen spilles nydelig av Tom Ottar Andreassen) – en alternativ utgave fins med strykeorkester og sopran i stedet for fløyte. Skjørheten i komposisjonen passer kammermediet godt og utgjør en engasjerende suite, med noen crossover-elementer i midtsatsen Barcode. Musikken prøver seg ikke på storslåtte utsagn eller tyngde (og det er bra!) i motsetning til, antar jeg, Vesjes Harpekonsert nr. 1, som er bygget over en større lest. Dessverre får vi her bare den atmosfæriske midtsatsen, Andante moderato, som ikke gir noe hovedinntrykk når den er løsrevet fra hele verket. Hvis dette er gjort fordi denne satsen kunne spilles som en harpe/stryke-sekstett, er det uansett synd fordi en mulighet gikk tapt; det var plass på platen til hele det andre verket også.
Lyden er vakkert klar og presis, og spesielt harpen er varmt gjengitt.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
