Rakhmaninov
Symfoni nr. 1 i d-moll, op. 13
Philharmonia Orchestra, dir. Vladimir Ashkenazy
Signum Classics SIGCD484 (43 minutes)
Som både pianist og dirigent har Ashkenazy en spesiell forkjærlighet for Rakhmaninov. Hans sett fra 1972 med klaverkonsertene, med London Symphony Orchestra dirigert av André Previn, er fortsatt en kritikerfavoritt, og jeg husker med glede en fremførelse av Symfoni nr. 2 som han dirigerte i Royal Festival Hall i London for rundt tolv år siden, da den langsomme satsen fikk gråten frem i meg. Denne live innspillingen ble også gitt i Royal Festival Hall, i november 2016, og Ashkenazy legger den så naturlig frem som et tidlig, om enn omstendelig mesterverk, at man undrer seg over hvorfor den ble en sånn fiasko ved førsteoppførelsen. Rakhmaninov flyktet fra konsertsalen i frustrasjon og raseri, rev senere partituret i filler og nektet det utgitt. Først da stemmene ble gjenoppdaget nesten 50 år senere, kunne verket rekonstrueres og fikk en ny premiere, for å si det sånn, dirigert av Alexander Gauk i Moskva. Den første premieren, 27. mars 1897 (fem dager før Rakhmaninovs 24 fødselsdag, som det står Robin Goldings artikkel i CD-heftet), ble dirigert av Glazunov, som visstnok ødela den helt; antagelig var han kanon full. Jeg er sikker på at hadde Rakhmaninov hørt denne fremførelsen i stedet, ville han vært overbegeistret. Dette er Rakhmaninovs mest åpent muskuløse og fyldige orkesterpartitur, høyspent i ren og skjær energi, men Ashkenazy legger seg i selen for å løfte frem flyten, kvikksølvendringene i temperamentet og de kaleidoskopiske fargekontrastene. Philharmonia følger ham tett hele veien, gir ham virtuost presist spill som like fullt beholder det kraftfulle, fysiske trøkket dette verket krever. Jeg må innrømme at det er lettere og lysere enn jeg ventet, men resultatet er fullstendig overbevisende, og jeg blir alltid glad for å møte nye sider ved musikk jeg trodde jeg kjente. Faktisk avslører Ashkenazy til og med uventede kontaktpunkter med Janáček, spesielt i den langsomme satsen. Innspillingslyden er førsteklasses, og du ville aldri gjettet at det er publikum til stede. Det eneste å trekke for er at det mangler et ekstra verk til; 43 minutter gir ikke full valuta for en CD nå for tiden. Det finnes 36 andre innspillinger av første symfoni på markedet, og hver eneste en ledsages av et annet verk. Velg selv: jeg kan i det minste love en fabelaktig konsert her.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
