Til innholdet

RAKHMANINOV

Publisert: 12.02.2018



Klaverkonsert nr. 2 i c-moll, op. 18, og nr. 3 i d-moll, op. 30
Jevgenij Sudbin (klaver); BBC Symphony Orchestra, dir. Sakari Oramo
BIS-2338 (75 minutter)

BIS festet seg ved Jevgenij Sudbins talent helt fra begynnelsen av hans karriere, og har gitt ham en innspillings-plattform siden. Dette tror jeg er den 19. BIS-innspillingen med ham. Sudbin er en av disse pianistene som alltid forteller deg noe nytt om musikk du trodde du kjente, og her takler han to av de mest berømte konsertene i repertoaret sammen med en like ressurssterk dirigent. Helt fra begynnelsen av Konsert nr. 2 er det åpenbart at Sudbins frasering er hans egen: den er strammere enn vanlig, har mer rytmisk snert. Klarhet er varemerket for hans fingerspill i begge verk, og Oramo former og fargelegger orkesterakkompagnementet med et skjerpet øre for detaljer. Jeg var på konserten der han dirigerte BBC Symphony for første gang, i et program som ble avsluttet med Sibelius’ Symfoni nr. 3. Den klang så ny og frisk som om den var skrevet der og da, og en lignende umiddelbarhet finnes her. Hva som mangler i disse fremførelsene, kan du høre ved sammenligning mellom denne Konsert nr. 3 med en av klassikerne: Vladimir Horowitz med New York Philharmonic dirigert av Eugene Ormandy, innspilt i 1978. Det er en hemningsløs hengivenhet i Horowitz’ spill som er helt elektrisk (og han var 75!) og som den mer forsiktige Sudbin egentlig aldri forsøker å etterligne. Dette er gode fremførelser, oppmerksomt gjennomtenkte og fingerferdig utført, men jeg savner den tigerrygg-spenningen som finnes i de beste av de 100+ øvrige versjonene av disse to verkene. Jeg ville også ha foretrukket en innspilling som løftet klavertonen litt lenger bort fra orkesteret; når begge kjører på, blir solisten vanskelig å høre. Andrew Huth sørger for en interessant artikkel i CD-heftet.


MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin